Skattejakt

Denne turen er det femåringen som har bestemt og lagt planer for helt selv.

Her om dagen hadde han tegnet et skattekart i barnehagen og lurte på om vi kunne dra på stranda og lete etter skatter. 

Det kunne vi selvfølgelig! 

Vi tok utgangspunkt ved Åkrasanden. 

Kartet fortalte oss at vi måtte gå mot Stong.

Mor forsøker å lære de små at de skal være snille med alle slags dyr og insekter, og ikke drepe dem bare for gøy (unntatt fra regelen er edderkopper, vepser og humler inne i huset, stor trussel!).

Vi har en lang vei å gå ennå!

På skattejakt er det mye å finne for den som bare bruker øynene. 

Sånne som denne var jeg veldig fasinert av da jeg var liten, og fant flere av dem i sjøkanten på Føynå.

Da jeg skulle forklare ungene hva det var, så hadde jeg altså glemt det ut. 

Jeg innbiller meg at det har noe med hval eller blekksprut å gjøre, men mistenker at jeg er ute på viddene her.

Kule er de uansett, skjønt ungene brydde seg ikke!

De lette etter skatten der det var merket med et kryss på kartet.

En heklet blomst på gjenglemt strikkelue kan også være en liten skatt. 

Fargemessig så den nesten ut til å være en del av steinen.

Gammel piggtråd fra et gammelt gjerde er ikke så verst å se på heller.

En flott utsikt er ingen fysisk skatt, men ikke mindre verdifull av den grunn.

Bunkerser er spennende steder å lete etter skatter. 

Dessverre hadde vi ikke tatt med lommelykt, for mor visste rett og slett ikke at det lå bunkerser her.

Nå hadde vi gått en stund og fortsatt var ingen skatt funnet.

"Me må finna den før sjørøverane finne den, se på kartet mamma."

Vi hadde gått til endes og nå var det bare industriområdet på Stong like ved. Mor fikk en idé.

"Du vet jo at skatten blei begravd for mången, mången år siden, lenge før de bygde alle dessa bygningane som du ser. Karte vise at krysset e i nærheten av ein av dei bygningane."

"Fortelle du ein historie nå, mamma?"

"Ja, og fordi sjørøverane ikkje forstår ka dessa bygningane e, så komme me te å finna skatten før dei, for me vet ka dessa bygningane e."

"Men me må skynda oss", sa han og kikket over skulderen.

Så holdt vi hverandre i hendene mens vi snakket lavt og lurte oss mellom bygningene og bortover langs veien.

"Men her har me jo vært før, då me sko på besøk te farmor."

"Stemme det" sa mor og så gikk vi inn på Snopefabrikken. 

Der fant de hver sin gullskatt, akkurat i tide før sjørøverene! 

På vei tilbake til bilen fant vi flere skatter. En krone til hun som alltid ønsker å kjøpe rosa tyggis, og et sint damelegohode (hun var blid på andre siden) til legoentusiasten.

Selv om mor la litt føringer underveis, var det utrolig spennende å la han ta styringen og se hvordan han levde seg inn i temaet for turen. Det skal de begge få lov til å gjøre flere ganger!