Viser innlegg med etiketten Haraldsvang. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Haraldsvang. Vis alle innlegg

fredag 23. januar 2015

Frisk med frisk luft!


I går var begge ungene hjemme fra barnehagen, en med feber og en med misunnelse! 
Mors egentlige plan for dagen var rydding av lekekroken. Den har vært forsømt siden julaften minst. Det krevdes nemlig en omorganisering for å få plass til alle de nye lekene, og for å få til det krevdes det også tiltakslyst. Tiltakslysten har vært like fraværende som lekene har vært tilstedeværende!

Selv om jeg burde visst bedre valgte jeg å gå igang med hjelp av ungene. 
I starten var de ivrige med vaskekluten. Men så ble de mer opptatt av lekene. 
"Oi, har me ein sånn ein!" "Å, denna har eg savna." 
(Trenger virkelig barn så mange leker når de ikke engang vet eller husker hva de har?)
Og etterhvert som mor satte lekene på plass tok ungene lekene ut igjen! 
Sånt arbeid bør helst gjøres alene, og selvfølgelig steg irritasjonen og stemmen, og de små fulgte etter i takt med mor. 


Så etter en kontrolltemperatur avgjorde mor at det var på tide med pause i ryddingen og tid for frisk luft! 
Så lenge temperaturen og allmenntilstanden er fin ser jeg ingen grunn til å sitte inne hele dagen i slikt et nydelig vær. 
Vi fikk oldemormor med på tur til Vangen for å mate endene!


En super plass å gå tur for småslakke barn, ingen store avstander og mye å finne på alt etter hva de måtte ønske.


Det de ønsket mest var å kaste isbiter på isen på vannet. Det laget så fin lyd når isbitene suste over isen!
Og når storebror har briller og mor har solbriller så var det selvfølgelig helt logisk for litlejenta å ta på vernebriller! 
Verneeffekten mot sol er heller usikker!


Endene og måkene var sultne, og ventet i hopetall.


De ble servert resten av det mye omtalte polarbrødet mitt! 
Og ungene hadde rett, de var harde, til og med harde å skjære! 


Disse søte små møtte vi på veien. Åtte uker gamle Tessa og Soya ute på sin aller første tur. 
De var nok litt overveldet både av kulden og alle endene!


Ungene hadde fått beskjed om at sekken var tom siden det bare var en kort luftetur, men masingen begynte allerede da vi hentet oldemormor. 
Oldemødre har lov å skjemme bort oldebarna, så hun var så snill at hun spanderte kjeks og sjokomelk på turen, og alle var i solskinnshumør! 


En kul trerot langs veien.
Vi gikk opp på lekeparken men der var det skygge og ganske kaldt, så da la vi like godt turen hjemover.


Litt kakao og legobygging, ungene til sengs, og mor fikk ryddet ferdig lekekroken i fred og ro! 
Nå må jeg bare passe meg for hjertebank hver gang ungene "ødelegger" systemet mitt!
Etter at jeg fikk barn trives jeg faktisk bedre med litt rot for da er jeg mye mer avslappet, og sikkert en mye hyggeligere mamma!


Mor hadde sett for seg en hjemmedag til, men en liten time i frisk luft og ingen feber resten av dagen og natten! 
Man blir nok frisk med frisk luft!



mandag 18. august 2014

Bertha, kjære Bertha

"Bertha, kjære Bertha, ja du er noe for seg. 
Men nå har vi blitt lei av deg,
du blåser i en fei, vi sier alle nei, 
kom solen, vi venter på deg!"
(Mors omskrivning av populær barne-tv sang)

Selv om høststormene gjorde sitt inntog kunne vi ikke sitte inne, så vi ringte morfar og bestå og fikk dem med ut på tur i skikkelig vind og pøsregn! Ingen problem når vi har regntøy, støvler og sydvest!


Og så er det jo en gang slik at uten regn, ingen sølepytt!



Ferden gikk gjennom


Et velvalgt navn!





Ved Moksheimsvatnet hadde vi matpause i ly for det voldsomme regnet som kom!


Foringstid var det også for de tre små fugleungene som holdt til opp under taket. Fuglemamma lot seg heller ikke skremme av regnet, og fløy ivrig frem og tilbake. 
"Slitsomt", tenkte mor, "godt ikkje me har det sånn." 
Ved nærmere ettertanke innså mor at det var ganske langt fra sannheten. 
De små maser på mat hele dagen, for å følge faste måltider og å spise opp slik at en er mett helt til neste måltid er jo bare teit. Og mor er iallefall skikkelig teit som ikke finner ny mat etter at de kastet maten de fikk for mindre enn en time siden! 
"Åh, men mamma, eg e jo sulten. Bæsj."


Men endene fikk ikke mat. 
De små unnet knapt hverandre maten vi hadde med, så jeg regner iallefall ikke med at de ville delt med endene!


Da var endene i Haraldsvang heldigere som fikk en hel pose med brødrester!


Her har de til og med fått sin egen foringsplass. Det fant mor ut først etter at maten var fordelt og fortært!


Måkene er noen gribber.


"...men når de åpner kjeften og
og skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller."
(Utdrag fra "Måkene" av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre)


Svanene så vi ikke noe til, men det var egentlig helt greit!



"Bertha" hadde satt sine spor også her, noe ungene satte stor pris på! 
Støvler og regntøy er bare for at mor skal innbille seg at de holder seg tørre på beina. 
Rosinhuden på tærne vitnet om noe helt annet! 


Målet for turen var Elvegård, men først en pust i bakken og litt niste.


Det lusker mye ulv rundt omkring i turløypene her i distriktet, så vi fortsetter å mate dem for å unngå å bli spist selv. I dag falt det seg helt naturlig å sende appelsinbåter nedover elven.
Ikke rart ungene etterpå spør om hva mer mor har i sekken, fordi de er så sultne.
Virkeligheten er brutal, det handler om å spise eller bli spist!




Ikke nok med ulver i turløypene, her finnes også kaniner i elven!
 

Mot slutten var de skikkelig slitne, men en lien pusekatt som fulgte oss et stykke på veien fikk trøtte bein til å vandre av seg selv (noen meter til, iallefall)!


Turen avsluttet vi på lekeparken i Vangen, som har fått helt nye lekeapparater siden sist vi var der. 
Da var de ikke mye trøtte lengre! 
De små fikk leke og kose seg der sammen med tanten, mens mor hentet bilen.



Turer kan nå være så mangt. 
Noen ganger kan det være nye høyder som skal bestiges på egen hånd!


Og noen ganger er det enkle ofte det beste, som en pizzapiknik på lekeplassen der tante bor! 


Da var fire uker sommerferie over for denne gang! 
Ukene er godt utnyttet, og vi trengte ikke reise langt vekk for å ha en opplevelsesrik og minnerik ferie!
Ungene har begynt i barnehagen igjen, og mor kan glede seg over en friuke til å hente seg inn igjen på før jobb begynner igjen! Det trengs!





søndag 1. desember 2013

Første adventssøndag

Inspirert av min mors flotte adventsdekorasjon fra i fjor, hadde jeg lyst å lage en tilsvarende i år. Kakeformen fant jeg på gjenbruken for 20,-. Vi har pyntet med litt av skogen vi har dratt med hjem fra turene våre, hjemmetørket appelsin og masse nellikspiker. Det lukter veldig godt!
Det var også åpning av første kalendergave; et lite puslespill hver hvor puslebitene ble revet i fillebiter fordi mor ikke ville bli kommandert til å rydde det de hadde kastet på gulvet! Men mor ryddet likevel hun, mer enn de sikkert vil like! Godt jeg har kjøpt rimelige kalendergaver!

Tusen takk til min kjære søster som har sydd adventkalendere til alle tre ungene! Desverre viser det ikke her hvor fine de er, men de bringer iallefall mye glede!
Så hva skulle vi gjøre med denne søndagen? Av dagens oppførsel, og gårsdagens erfaring, skjønte jeg at denne dagen kunne bli av den vanskeligere sorten. Og da far i tillegg skulle tilbringe deler av dagen i garasjen for å montere garasjeport, tok mor mobilen i egne hender. Noen tastetrykk senere hadde jeg en plan. Det er ikke dermed sagt enkelt å komme seg noen plass på en slik dag. Mor forlot huset med et surt "det blir ikkje middag i dag" (og slengte maten jeg nettopp hadde tatt ut av frysen inn i kjøleskapet), og et "eg komme ikkje him før ungane ska legga seg". Bra for mannen min at han har en garasje å rømme i når jeg er i dette uhumøret, selv om det strengt tatt var jeg som rømte denne gangen!
Vi kjørte til Haugesund. I parkeringshuset har de dekorert ganske fint, men jeg lurer på hva neshornmentalitet er for noe!
Vi tok turen til Julemarkedet på rådhusplassen sammen med barnas morfar og bestå. Masse inntrykk for både små og store. Etter første runde satte vi oss ned og spiste grøt. Det passet veldig bra, for jeg hadde egentlig ingen formening om hva jeg skulle lage av kjøttdeigen og baconet jeg hadde tatt ut av frysen tidligere!
Så måtte de selvfølgelig få kjøre karusell. For litlejenta var det første karuselltur!
Hva er vel et Julemarked uten en julenisse med godterier i sekken? Jeg benyttet selvfølgelig sjansen til å minne min far på hvorfor jeg er redd for nisser, til masse latter! Dere er tilgitt, og egentlig synes jeg bare det er artig med alle kommentarene jeg får av folk når de hører om en voksen kvinne som er redd for Julenissen!
På gamle slakthuset har de også i år satt opp en pepperkakeby.

Jeg glemmer aldri mitt første besøk i pepperkakebyen i Bergen for ca sytten år siden. Stemningen, lukten og magien. Den samme magiske følelsen får jeg hvert eneste år jeg går inn i en pepperkakeby. I år er intet unntak.
Det ser ut som om ungene kjente litt på den samme magien!
Videre tok vi turen til lekeparken i Haraldsvangen, populært kalt Vangen.
Føyser er et godt utgangspunkt for helikopterkikking!

En liten tur inn i skogen måtte vi selvfølgelig også!

Hvor det er vann, er det barn. Kombinasjonen fører stort sett til mye ekstraarbeid for mor! Men jeg synes det er helt greit, for jeg ser hvor kjekt de har det!
Når vi så begynner å bli litt trøtte og kalde, så drar vi hjem til bestemor og får ladet batteriene! Lek, en god drøs, en kopp god og varm te, litt å bite i og sjokoladebiter som ungene gav til mor fordi de ikke likte dem. Jeg kan jo ikke si nei når de vil dele, det er jo det vi prøver å lære dem! (Søte unnskyldninger, hvor kommer dere fra?)
Til kvelds ble de ambrosiabrød og norlandskaker fra Julemarkedet, og umiddelbar søvn for de minste.
Dagen har vært en innertier, og gjorde morgenens (sånn sett velbegrunnede) bekymringer til skamme!
Kjære familien min, det er så kjekt å være sammen med dere!
God adventstid!