Fisketur

Seint ute som alltid, men vi rakk fisketuren med Barnas Turlag i Eivindsvatnet i Djupadalen.
Vi har vært på fisketur en gang før, da gikk det slik som dette: En fiskehistorie.

Jeg har badet i Eivindsvatnet hver sommer hele barndommen og ungdommen, men har aldri tenkt over at det finnes fisk der! 

Det gjør det altså i massevis. 

Tidligere har det vært for mye fisk i forhold til næringsgrunnlaget, og fisken har vært liten. 

Etterhvert har det blitt litt mer organisert fiske og den fisken som er igjen har fått muligheten til å vokse seg større.

Barnas Turlag hadde satt ut garn i går kveld, og vi fikk være med ut i robåten og trekke garnet. 

Våre små har ikke vært ute i båt før. De syntes først det var skummelt og ville tilbake til pappa som ventet på land.

Men så var det litt spennende likevel da litlejenta fikk holde fisk for første gang! 

Han andre trakk hånden vekk da det gjaldt! 

Mor fikk være med og greie garnet etterpå, en helt ny opplevelse for meg også. 

Litlejenta hentet seg etterhvert flere fisker, som i hovedsak ble brukt til leking (som å kile mor på hånden med fiskehalen, og mor måtte late som om det var veldig morsomt), men én fisk fant veien til grillen. 

Prosessen med sløying var så hjerteskjærende for litlejenta at hun ville ikke smake. 

Guttungen smaker selvfølgelig ikke på noe nytt.

For de som ikke ville spise fisk kunne mor friste med boller fra bensinstasjonen og chipsrester fra lørdagen!

Mor var nemlig for opptatt med å olje terrassen til å huske å ta brød ut av frysen, og hadde for lite tid til å skjære opp frukt.

Heldigvis fikk vi skikkelig middag hos oldemormor etterpå!

Turlaget hadde også laget en sanseløype hvor andre sanser enn synet skulle brukes. 

Femåringen syntes dette var spennende, og hadde et par runder trygt ledet av mor!

Måtte bare ta bilde fra Stemmen ved fossen.

Ønsker alle en ny fin uke!

TellTur - Dagbok 2

MANDAG 11. MAI: RIDESTIENE PÅ VISNES OG BUKKØY

I går gikk hele familien tur til Visnes. Tanken var at ungene kunne leke på lekeparken mens mor tok en liten treningsøkt. Lekeparken var avsperret så da gikk vi likegodt alle sammen.

Men vi fant ingen kode. 

Siden vi var invitert på middag kunne vi ikke bli så lenge, men da vi gikk så jeg skiltet til der vi egentlig skulle ha gått! 

Jeg trodde bare det var promenaden langs vannet, men her finnes altså flere turløyper.

Så da målebåndet i dag viste fem cm reduksjon rundt midjen på to uker, var det motivasjonen som fikk meg til å hoppe i regntøyet og kjøre tilbake til Visnes i høljeregn!

"Ridestiene" starter ved Fransehagen og er en rundløype på grusvei på 2,2 km. Med avstikkere til fornminner som Verketsløa, Kanonstillingene, Smeltehytta og Lysthushaugen, og til Tressvik badeplass (hvor jeg ikke ville badet) ble turen 3,6 km på 50 minutt. 

Du er aldri alene i skogen! 

Det ble i korteste laget, så jeg kjørte like så godt ut til Bukkøy for å plukke med meg en kode der også!

Utrolig mye veltede trær etter høststormene, kommunen har faktisk hengt opp advarsler mot å gå inn i skogen. Men jeg hadde en kode å hente, så jeg fulgte stien rundt uansett!

Den rundturen gav meg 2,7 km ekstra på vel en halvtime.

Da var jeg våt, svett og kald, men i motsetning til disse stakkars små som ristet og skalv, kunne jeg dra hjem og varme meg!

Det blir en del kjøring når jeg skal gå alle disse turene, så sånn sett er det greit å slå sammen noen av turene når det passer sånn.

En annen fordel med å gå TellTurene er å se nye plasser. Bare i dag fikk jeg erfare at Visnes og Bukkøy er mer enn bare Fransehagen og vikinggården!

Begge plassene passer forøvrig veldig bra for barn.

TIRSDAG 12. MAI: LIONSLØYPA OG SØRE KROKAVASSNUTEN

Denne uken har jeg arbeidshelg så derfor måtte jeg gjøre en ekstra innsats i dag.

Bestemte meg for to TellTur-løyper i Djupadalen.

Først gikk jeg hele Lionsløypa rundt Eivindsvatnet. 

Selv om jeg har veldig gode fjellsko, var det støvler som var det korrekte fottøyet for begge disse løypene.

Stoppet kilometertellingen ved rasteplassen nedenfor tretrappen, den stoppet på 3,5 km på én time, inkludert en liten prat med en tidligere kollega.

Det er ikke bare ungene som har sin fast turmat! Skjønt i dag ble det litt for lite så det første jeg måtte gjøre etterpå var å stoppe på nærmeste butikk for påfyll!

Videre skulle jeg hente en kode på Søre Krokavassnut. Tok runden om Krokavatnet og Presten, 213 m.o.h.

Presten rundt Krokavatnet, fra rasteplassen ved Eivindsvatnet, er ca 6,4 km.

 På en rasteplass der traff jeg på noen hyggelige mennesker som tilbydde meg nistemat på veien, men da hadde jeg allerede akkurat spist min fantastiske Nutrilett-bar!

Ble forøvrig ganske mismodig da jeg stod her og tenkte at jeg skulle gå rundt hele dette vannet, men det var absolutt ikke aktuelt å snu for å kjøre tilbake en annen dag.

Når jeg ser det slik på bildet tenker jeg at dette er minst en hel dags tur, men sannheten er at det går veldig raskt å gå rundt!

Fra Søre Krokavassnuten, 249 m.o.h. fulgte jeg Trolladalen, 1,8 km, mot Steinsfjellet. 

Og av alle turene jeg har gått, møtte jeg den første hoggormen på asfalten opp til Steinsfjellet.

Turen ned fra Steinsfjellet og tilbake til bilen kunne jeg egentlig ha klart meg uten, det er bare vondt å gå på asfalt. Det var en lettelse å kunne skifte fra støvler til joggesko etterpå!

Andre del av turen ble 9,6 km på to og en halv time. 

I morgen blir det fullstendig treningsfri dag!

ONSDAG 13. MAI

Fikk en tanke om at jeg burde lete etter bikini nå før alt var utsolgt.

Skal ikke skryte på meg at det var en fornøyelse, men jeg har altså klatret over en stor terskel og kjøpt en bikini uten å felle tårer! Og ikke nok med det, jeg kjøpte jammen meg to!

Riktig så stolt av meg selv!

Etterpå feiret jeg med sjokolade! Rett etter tannlegetimen!

Wild life!

MANDAG 18. MAI: GRINDAFJELLET

Ny tur, i dag til Grindafjellet, 71 m.o.h. 

Parkerte på Våga kai på Fosen. Derfra gikk jeg ca. 500 m tilbake veien jeg kom fra, der var det skilt til turmål på venstre side av veien. 

Fra kaien er det ca. 1,5 km til toppen. Her med utsikt mot Bokn.

Det ble ikke mye treningstur, men det ble iallefall frisk luft! 

Det gikk også litt trått i starten fordi jeg var så tissetrengt.

En rar ting er at uansett hvor lite vann jeg drikker, og uansett hvor mye jeg går på do før jeg går ut på tur, så starter jeg enhver tur med å være så tissetrengt at det det første jeg må gjøre er å finne meg en plass å gå på do!

Og med dette har jeg gått alle ti Karmøy-TellTurene, og har så langt samlet inn hundre poeng!

Så nå må jeg begynne på nytt igjen, men dere skal slippe å lese om repetisjon av turene!

Heldigvis kan jeg også gå TellTurer i andre kommuner, for det er kjekkere å gå på nye steder!

God tur!

Vinter vs. vår

"Endelig mars, første vårmåned, det går mot sommar! I dag spise me middagen på terrassen!"

"Kan me få julagrøt te middag? Og ha nissehuer på oss? Og kan eg få spisa med store nisseskjei?" 

Jaja, hvorfor ikke!

Neste dag var det igjen vinter, med påfølgende aking i barnehagen på ca. 1 mm snø. 

"Du kan vær sikker på at det blir snø og frost dei to dagane eg ikkje har kunna parkera i garasjen" sa far lettere irritert som om snøen var et personlig angrep mot han!
Mor og far har for en gangs skyld kommet seg ut i Karmøyheiane sammen, uten barn!

Et vårtegn her er Barnas Spareuke i banken. Vi tok med grisene men møtte stengte dører. 

Mor hadde selvfølgelig ikke sjekket åpningstidene.

"Då får eg ikkje bolla og premie." 

(Ikke at de usle kronene er så mye å få premie for, siden far har lært dem å tømme grisene for å kjøpe Lego! Derfor har mor tjumatet grisene så det ikke skal bli alt for flaut (for mor) når beløpet telles opp!) 

Det ble særdeles trist og tårevått, så vi måtte kjøpe en trøstesjokolade. På butikken ble mor gjort oppmerksom på at det uansett var neste uke det var spareuke. 

Mor hadde heller ikke sjekket datoen.

Da ting hadde roet seg litt fant gutten ut at det egentlig var greit for ellers hadde han ikke fått sjokolade!

Istedet gikk vi hjem og laget "påsehare". 

Tips: lim ørene på i forveien så de er tørre. Vanskelig å male ørene da de gled i limen, så vi måtte til med tape. Midt i tapeprosjektet oppdaget mor nok et vårtegn, et mindre hyggelig sådan, nemlig en edderkopp inni dorullen! 

Gutten var opptatt av helt andre årstidstegn; 

"eg kan se julastjernå på himmelen!"

Fredagen kom med nydelig vær, unger med godt humør, en voldsom rastløshet og et sjeldent behov for selskap. Derfor fikk ungene fri fra barnehagen for å bli med på tur rundt Eivindsvatnet. 

Første etappe går et stykke på fortauet, og det pleier å være ganske kjedelig. 

Mor minnet dem på at de er Miljøagenter og sa at vi kunne gå på en miljøagent-ekspedisjon, en aldri så liten våroppryddning! 

De fikk en søppelpose og gikk inn for plukke-opp-søppel-oppgaven med stor iver.
Før de visste ordet av det var vi på vei inn i skogen!

Mor forklarte at vi skulle helt til andre siden av vannet, men da ville de hjem.
Raskt skifte av tema!

Det er mye mulig dette skiltet forsvinner en mørk kveld, for jammen er det vakkert.

I dag hadde vi fokus på problemløsning i forhold til å komme oss over og rundt sørpete områder. 

Jammen er de utrolige disse små, de stoppet opp, konstaterte at her var det vanskelig, så an området og valgte den beste veien de kunne se. 

Mor gikk bak full av beundring for evnen deres til både å identifisere et problem og til selv å finne løsningen. Ikke minst er mor imponert over balansen og motorikken deres. Særlig hun på tre som gikk/klatret nesten hele turen alene og bare innimellom trengte en hånd å holde i.

Det var mye sørpe og sølepytter, så uansett hvor flinke de var så ble de våte til skinnet!

Selv om vi er mye ute på tur så er de fortsatt barn av sin generasjon. 

De må late seg i sofaen med jevne mellomrom!

Noen forandringer har det blitt siden jeg pleide å gå en del her. Lions har satt opp gapahuk, benker, bord og en flytebrygge. 

Her hadde vi tenkt å ta en lengre pause og lese boka vi hadde med, men nå var de veldig slitne, litlejenta var soveklar og det begynte å regne. 

Vi valgte å dra hjem så det siste stykket langs vannet får vi gå enn annen gang.

(Og nei, vi kan ikke gå på vannet, vi har vært fint nødt til å holde oss langs vannet!)

Hjemme fant gutten fram en spesiell leke han fikk til jul. 

"Mamma, kan du senda et brev te julanissen?" 

Mor tenkte at nå kom ønskene for neste år, og svarte "ja, me kan det." 

"Då må du skriva å sei takk te nissen for at han komme te alle ungane." 

Jeg så ikke den komme! 

Ble utrolig rørt over hans takknemlighet. En flott og viktig egenskap i et samfunn hvor vi har så mye og alt er så tilgjengelig. 

Det brevet skal skrives, for jeg vil han skal vite hvor viktig det han sa er!

Vinter eller vår, julen varer tydeligvis helt til påske!

Uansett er det alltid gøy å være ute i naturen for her finnes mye rart.

God helg!

En planlagt tur på sparket

Dårlig planlegging og misforståelser oss voksne imellom gjorde det slik at dagens tur gikk en helt annen plass enn de plassene vi hadde snakket om. Det tror jeg kanskje vi skal fortsette med! 

Litlejenta var klar for tur uansett, selv om den for hennes del her gikk til drømmeland! 

Jeg velger å tro at ungene setter pris på turene våre! 

Mot Orkjå ble retningen, bratte ujevne stier som jeg forventet at ungene ikke kom til å gidde å gå. 

Men jammen meg tok jeg feil! 

Utsikt over Eivindsvatnet.

Bringebærene måtte smakes på, de falt ikke i smak. Alle blåbærene var spist opp. 

Og så var det nypene da, som mor fortalte at ikke kunne spises enda. 

Litlejenta plukket en nype, la den på bakken, trødde grundig på den og uttrykte fornøyd: "Eg drepte den!" 

Mors underlige blikk fornekter seg ikke.

Ugle!

Ansikt!

Elefanter!

Noen har navnet sitt skrevet i stjernene, jeg har navnet mitt skrevet i trerøtter

og i baderomsflisene! 

Utsikt fra første rasteplass. 

Vi gikk videre, litlejenta festa setebeltet på ryggsekken, fant frem kikkerten og knipset bilder! 

"Mil, mamma !"

"Me må lista oss, det e ulvar her. Og me må ikkje snakka" hvisket guttungen.

Vi gikk i skumleskogen, og for sikkerhets skyld hadde vi kastet fra oss en halv banan til ulvene slik at de ikke skulle spise oss! 

Vi gikk vel 1/4 av løypa før ungene begynte å bli trøtte i de flinke føttene sine, og vi valgte derfor å snu og gå samme vei tilbake. 

Far gav guttungen 20 kroner i belønning og litlejenta 5 kroner. Mor mente at dette var kjønnsbaserte lønnsforskjeller, ulik lønn for likt arbeid. Far forsvarte lønnen med ansiennitet. Mor vet at til neste år blir det lønnsforhandlinger når de små kjenner bedre til kronekursen!

På vei hjem oppdaget guttungen ikke mindre enn tre ulver som hadde skadet seg og fått skrubbsår, og selv om vi alle var redde, mente han at sykepleiermamma måtte hjelpe dem. Det kunne ikke mor si nei til. Da vi endelig fant dem reddet han dem i en sjukerakett (en barkebit) som fløy hele veien til Eivindsvatnet, hvor den ble sjøsatt som en sjukehusbåt. 

Vi sjøsatte likeså godt oss selv også! 

Pysen i meg tar mer og mer kontroll etterhvert som årene går, og det holdt den på å gjøre i dag også bare på grunn av litt kald trekk. Men jeg tok kontrollen tilbake en stakket stund og kastet meg uti vannet. Det er jeg glad for!

Ettersom planene egentlig ikke inneholdt bading, hadde vi ikke håndklær med.

Med unger som hakket tenner bar det rett hjem til en varm dusj, og kakao med krem!
Men om mor og far hadde håpet på en rolig ettermiddag med slitne barn,
så fikk de nok leve i håpet en stund til!