Viser innlegg med etiketten Aureivatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Aureivatnet. Vis alle innlegg

lørdag 7. mars 2015

Vinter vs. vår


"Endelig mars, første vårmåned, det går mot sommar! I dag spise me middagen på terrassen!"
"Kan me få julagrøt te middag? Og ha nissehuer på oss? Og kan eg få spisa med store nisseskjei?" 
Jaja, hvorfor ikke!


Neste dag var det igjen vinter, med påfølgende aking i barnehagen på ca. 1 mm snø. 
"Du kan vær sikker på at det blir snø og frost dei to dagane eg ikkje har kunna parkera i garasjen" sa far lettere irritert som om snøen var et personlig angrep mot han!
Mor og far har for en gangs skyld kommet seg ut i Karmøyheiane sammen, uten barn!


Et vårtegn her er Barnas Spareuke i banken. Vi tok med grisene men møtte stengte dører. 
Mor hadde selvfølgelig ikke sjekket åpningstidene.
"Då får eg ikkje bolla og premie." 
(Ikke at de usle kronene er så mye å få premie for, siden far har lært dem å tømme grisene for å kjøpe Lego! Derfor har mor tjumatet grisene så det ikke skal bli alt for flaut (for mor) når beløpet telles opp!) 
Det ble særdeles trist og tårevått, så vi måtte kjøpe en trøstesjokolade. På butikken ble mor gjort oppmerksom på at det uansett var neste uke det var spareuke. 
Mor hadde heller ikke sjekket datoen.
Da ting hadde roet seg litt fant gutten ut at det egentlig var greit for ellers hadde han ikke fått sjokolade!


Istedet gikk vi hjem og laget "påsehare". 


Tips: lim ørene på i forveien så de er tørre. Vanskelig å male ørene da de gled i limen, så vi måtte til med tape. Midt i tapeprosjektet oppdaget mor nok et vårtegn, et mindre hyggelig sådan, nemlig en edderkopp inni dorullen! 
Gutten var opptatt av helt andre årstidstegn; 
"eg kan se julastjernå på himmelen!"


Fredagen kom med nydelig vær, unger med godt humør, en voldsom rastløshet og et sjeldent behov for selskap. Derfor fikk ungene fri fra barnehagen for å bli med på tur rundt Eivindsvatnet. 
Første etappe går et stykke på fortauet, og det pleier å være ganske kjedelig. 
Mor minnet dem på at de er Miljøagenter og sa at vi kunne gå på en miljøagent-ekspedisjon, en aldri så liten våroppryddning! 
De fikk en søppelpose og gikk inn for plukke-opp-søppel-oppgaven med stor iver.
Før de visste ordet av det var vi på vei inn i skogen!


Mor forklarte at vi skulle helt til andre siden av vannet, men da ville de hjem.
Raskt skifte av tema!


Det er mye mulig dette skiltet forsvinner en mørk kveld, for jammen er det vakkert.


I dag hadde vi fokus på problemløsning i forhold til å komme oss over og rundt sørpete områder. 
Jammen er de utrolige disse små, de stoppet opp, konstaterte at her var det vanskelig, så an området og valgte den beste veien de kunne se. 
Mor gikk bak full av beundring for evnen deres til både å identifisere et problem og til selv å finne løsningen. Ikke minst er mor imponert over balansen og motorikken deres. Særlig hun på tre som gikk/klatret nesten hele turen alene og bare innimellom trengte en hånd å holde i.


Det var mye sørpe og sølepytter, så uansett hvor flinke de var så ble de våte til skinnet!


Selv om vi er mye ute på tur så er de fortsatt barn av sin generasjon. 
De må late seg i sofaen med jevne mellomrom!


Noen forandringer har det blitt siden jeg pleide å gå en del her. Lions har satt opp gapahuk, benker, bord og en flytebrygge. 



Her hadde vi tenkt å ta en lengre pause og lese boka vi hadde med, men nå var de veldig slitne, litlejenta var soveklar og det begynte å regne. 
Vi valgte å dra hjem så det siste stykket langs vannet får vi gå enn annen gang.
(Og nei, vi kan ikke gå på vannet, vi har vært fint nødt til å holde oss langs vannet!)



Hjemme fant gutten fram en spesiell leke han fikk til jul. 
"Mamma, kan du senda et brev te julanissen?" 
Mor tenkte at nå kom ønskene for neste år, og svarte "ja, me kan det." 
"Då må du skriva å sei takk te nissen for at han komme te alle ungane." 
Jeg så ikke den komme! 
Ble utrolig rørt over hans takknemlighet. En flott og viktig egenskap i et samfunn hvor vi har så mye og alt er så tilgjengelig. 
Det brevet skal skrives, for jeg vil han skal vite hvor viktig det han sa er!


Vinter eller vår, julen varer tydeligvis helt til påske!
Uansett er det alltid gøy å være ute i naturen for her finnes mye rart.



God helg!






tirsdag 18. november 2014

Hverdager i svart/hvitt og smarties


Egentlig hadde jeg fått en Instagram-utfordring om ett svart/hvitt bilde hver dag i fem dager, men det føltes som en uoverkommelighet. Så jeg lot det bare simpelthen bare vær. 
Allikevel kunne jeg ikke unngå å tenke i svart/hvitt, og bilder klarer jeg jo ikke unngå å ta! 
Hver kveld tenkte jeg at "detta bilde kunne eg jo lagt ut", men valgte heller å legge bildet vekk. 
Så bestemte jeg meg for fem dager i svart/hvitt på bloggen istedet (som om det var noe mindre uoverkommelig!).

FREDAG
Tur i Karmøyheiane, rundt Aureivatn. 


Forunderlig hvordan jeg alltid får stein i den venstre skoen eller sokken, uavhengig av sko og sokk, og uavhengig av sted og underlag!


LØRDAG
Etter vel inntatt frokost gikk vi direkte over til første runde av lørdagsgodt spising. 
Det ble laget mange motiver, forøvrig en effektiv måte å få ungene til å ikke spise alt på en gang! Men det er bare å innse det, disse bildene fungerer bare i farger.



Etterpå dro hele familien på fem på tur til Lotheparken i Haugesund for å gå av ungene litt sukkerenergi før siste runde med lørdagsgodt spising!





SØNDAG
Selvransakelsens dag.

1. Jeg er ikke frisør, bestill frisør neste gang ungene skal klippes!
Kjære barna mine, håper dere ikke skjemmes alt for mye når dere blir eldre og ser på gamle barnebilder!


2. Var virkelig all sjokoladen og isen verdt det? For en tålmodighetsprøve det er å få det av igjen! 
Prosessen med å legge på seg var helt klart mye mer behagelig, men tilfredsstillelsen ved å gå ned er ti ganger bedre!


3. Jeg liker faktisk ikke å krype rundt på gulvet i det uendelige for å leke utrykning.
Det hadde vært mye kulere hvis jeg faktisk kunne omgjort meg til en legofigur, og kjørt rundt i stuen på ekte!


4. Tredje papirlampe i rekken burde ha lært oss at papirlamper har ingenting i hus med barn å gjøre!


Ikke de aller største bekymringene, men jeg får si som min litt triste sønn sa i dag: "det einaste som hjelpe mot meg i dag e taco og sjokolade!"

MANDAG
Pant alt, alltid. Det er enkelt.
Nja. For tiden kommer jeg visst alltid til en full automat, eller den blir full mens jeg panter. 
Men folk er tydeligvis flinke å pante, fortsett med det! Det skal jeg uansett!

Sekk/pall full - Tilkall betjening.

Forøvrig kommer jeg stort sett alltid hjem igjen med pante lappen.
Fra nå av skal jeg heller velge å gi litt av mitt!


TIRSDAG
Et lett febrilt barn hjemme fra barnehagen. Et påfølgende misunnelig barn også hjemme fra barnehagen. 
Når nivået blir for høyt er jeg takknemlig for at jeg har bil og kan ta dem med på en kjøretur.
Det er eneste plassen der det ikke bare er lovlig, men også pålagt å spenne barn fast!
Og de liker det!



Det var nok en klok avgjørelse, for mor ble belønnet med vakre blomster av en blid gutt!


Bilder er fine i svart/hvitt, men jeg tror jeg liker dagene best i smarties!





onsdag 3. september 2014

Høstgløtt


"Kossen ska eg nå målet, når eg ikkje vet kor veien går?" 


Her om dagen forvillet jeg meg ut på tur i Karmøyheiane uten å være kjent. Helt alene, uten barn! 
Det var faktisk ganske deilig! 
Målet var å gå rundt Aureivatn, og med hjelp av gps på mobilen og litt sunn fornuft så klarte jeg det! 
7, 4 km ble turen totalt. Tidsbruken skal jeg ikke si noe om. Noe tid gikk vekk i nøling på om jeg skulle velge den ene eller andre stien, og for de som kjenner meg etterhvert så gikk en del tid i fotografering! 
Jeg lar bildene fortelle om turen!


Jeg har iallefall fått sett alle disse stedene!


Vanntanken

Pumpehuset

Brekkedemningen




Aureivatn sør



Det fine med selfies er at fotografen også får være med på bildene, særlig når en går alene!




Gps`en ville ha det til at Åkrehamn Kystmuseum skulle holde til i marka. Dette måtte jeg finne ut mer om, så en liten periode var jeg virkelig off-road for å se om jeg kunne finne noe.


 Jeg fant dette omtrent på merket, men jeg har mine tvil om det har noen sammenheng. 
Måtte jo google Åkrehamn Kystmuseum for veibeskrivelse, men ender opp i Aureivatnet okke som!




På veien hjem passerte jeg disse små gravene. De så forholdsvis nye ut. 
Antagelig noen som har begravet kjæledyrene sine.



Nå har jeg vært karmøybu i over sju år, og dette var min andre tur i heiane! Forrige gang for ett år siden. 
Ser frem til mange flere turer, forhåpentligvis med noe kortere intervall mellom hver gang!