Ovnsbakte Hama-perler

Det har vært en nydelig påske i år, men vi har tilbragt mye tid inne. Kranglevorne barn og slitne voksne gjorde at vi ikke orket å ta opp kampen med ungene for å komme oss ut.

Lørdagens planlagte tur endte med over en times grining for de ville heller bygge lego. Først da vi gav etter og sa at det ikke ble noen tur steg humøret.

Mandagens tur ble så som så (Vill-duer).

Tirsdagen sa de at i dag kunne vi gå på tur, men da sa mor nei for hun ville ikke ødelegge det skjøre øyeblikket uten krangling.

Onsdagen kom vi oss en liten tur til Mariaskogen sammen med venner. En koselig liten plass i skogen hvor det er satt opp gapahuk, føyser og klatremuligheter av tau og tre. Det blåste litt kaldere i skogen enn mor hadde regnet med, så vi var ikke så lenge, men vi hadde det veldig kjekt.

Resten av påsken skulle mor på jobb, og det var faktisk helt greit!

Men noe har vi måtte finne på inne også når de trengte pause fra film og legobygging. Dette tipset kom jeg over på en side på Facebook, men i iveren etter å komme igang glemte jeg altså ut hvor jeg fant det!

Iallefall, helt vanlige Hama-perler settes på bakepapir på et stekebrett med hullet opp. Dette er ikke lett med ivrige hjelpende hender! Og føtter! Første fullstablede brett fikk et dunk og alle perlene veltet!

Det var uansett vanskelig å stable på et brukt bakepapir så vi fant et nytt i andre forsøk.

Stekes i steikeovnen på 200 grader. Perlene smelter og blir flate i løpet av bare noen minutter, så det er lurt å holde seg i nærheten!

De er ikke like tålmodige som mammaen når det kommer til hobby, men de synes det er like kjekt mens det står på.

Prosjektet tok tre dager, og mor måtte ferdigstille armbånd til guttungen,

 og smykke og armbånd te litlejenta!

Vinter vs. vår

"Endelig mars, første vårmåned, det går mot sommar! I dag spise me middagen på terrassen!"

"Kan me få julagrøt te middag? Og ha nissehuer på oss? Og kan eg få spisa med store nisseskjei?" 

Jaja, hvorfor ikke!

Neste dag var det igjen vinter, med påfølgende aking i barnehagen på ca. 1 mm snø. 

"Du kan vær sikker på at det blir snø og frost dei to dagane eg ikkje har kunna parkera i garasjen" sa far lettere irritert som om snøen var et personlig angrep mot han!
Mor og far har for en gangs skyld kommet seg ut i Karmøyheiane sammen, uten barn!

Et vårtegn her er Barnas Spareuke i banken. Vi tok med grisene men møtte stengte dører. 

Mor hadde selvfølgelig ikke sjekket åpningstidene.

"Då får eg ikkje bolla og premie." 

(Ikke at de usle kronene er så mye å få premie for, siden far har lært dem å tømme grisene for å kjøpe Lego! Derfor har mor tjumatet grisene så det ikke skal bli alt for flaut (for mor) når beløpet telles opp!) 

Det ble særdeles trist og tårevått, så vi måtte kjøpe en trøstesjokolade. På butikken ble mor gjort oppmerksom på at det uansett var neste uke det var spareuke. 

Mor hadde heller ikke sjekket datoen.

Da ting hadde roet seg litt fant gutten ut at det egentlig var greit for ellers hadde han ikke fått sjokolade!

Istedet gikk vi hjem og laget "påsehare". 

Tips: lim ørene på i forveien så de er tørre. Vanskelig å male ørene da de gled i limen, så vi måtte til med tape. Midt i tapeprosjektet oppdaget mor nok et vårtegn, et mindre hyggelig sådan, nemlig en edderkopp inni dorullen! 

Gutten var opptatt av helt andre årstidstegn; 

"eg kan se julastjernå på himmelen!"

Fredagen kom med nydelig vær, unger med godt humør, en voldsom rastløshet og et sjeldent behov for selskap. Derfor fikk ungene fri fra barnehagen for å bli med på tur rundt Eivindsvatnet. 

Første etappe går et stykke på fortauet, og det pleier å være ganske kjedelig. 

Mor minnet dem på at de er Miljøagenter og sa at vi kunne gå på en miljøagent-ekspedisjon, en aldri så liten våroppryddning! 

De fikk en søppelpose og gikk inn for plukke-opp-søppel-oppgaven med stor iver.
Før de visste ordet av det var vi på vei inn i skogen!

Mor forklarte at vi skulle helt til andre siden av vannet, men da ville de hjem.
Raskt skifte av tema!

Det er mye mulig dette skiltet forsvinner en mørk kveld, for jammen er det vakkert.

I dag hadde vi fokus på problemløsning i forhold til å komme oss over og rundt sørpete områder. 

Jammen er de utrolige disse små, de stoppet opp, konstaterte at her var det vanskelig, så an området og valgte den beste veien de kunne se. 

Mor gikk bak full av beundring for evnen deres til både å identifisere et problem og til selv å finne løsningen. Ikke minst er mor imponert over balansen og motorikken deres. Særlig hun på tre som gikk/klatret nesten hele turen alene og bare innimellom trengte en hånd å holde i.

Det var mye sørpe og sølepytter, så uansett hvor flinke de var så ble de våte til skinnet!

Selv om vi er mye ute på tur så er de fortsatt barn av sin generasjon. 

De må late seg i sofaen med jevne mellomrom!

Noen forandringer har det blitt siden jeg pleide å gå en del her. Lions har satt opp gapahuk, benker, bord og en flytebrygge. 

Her hadde vi tenkt å ta en lengre pause og lese boka vi hadde med, men nå var de veldig slitne, litlejenta var soveklar og det begynte å regne. 

Vi valgte å dra hjem så det siste stykket langs vannet får vi gå enn annen gang.

(Og nei, vi kan ikke gå på vannet, vi har vært fint nødt til å holde oss langs vannet!)

Hjemme fant gutten fram en spesiell leke han fikk til jul. 

"Mamma, kan du senda et brev te julanissen?" 

Mor tenkte at nå kom ønskene for neste år, og svarte "ja, me kan det." 

"Då må du skriva å sei takk te nissen for at han komme te alle ungane." 

Jeg så ikke den komme! 

Ble utrolig rørt over hans takknemlighet. En flott og viktig egenskap i et samfunn hvor vi har så mye og alt er så tilgjengelig. 

Det brevet skal skrives, for jeg vil han skal vite hvor viktig det han sa er!

Vinter eller vår, julen varer tydeligvis helt til påske!

Uansett er det alltid gøy å være ute i naturen for her finnes mye rart.

God helg!

Fever in the morning, fever all through the night

Forrige ukes horoskop lovet "Romantikk og atter romantikk, til helgen kan du oppleve de heteste vinterkveldene du kunne tenke deg!" 

Hete var de, ja, riktig feberhete!

Siste uken har stått i sykdommens tegn, og helgen startet hett nok, først med feber hos gutten, så hos mor. 

Heldigvis kortvarig for mor som måtte pleie de andre syke. 

Gutten har fått en skikkelig influensa med stabil temperatur mellom 39 og 40 grader de siste seks dagene. 

Noen uvanlige symptomer, la oss håpe det ikke er smittsomt!

Ukens motto var: "Mer enn bare ord." 

De uttalte ordene gikk noe sånn som: "luktesansen min e heilt løyen for tiå, eg syns alle blomster lukte dritvondt, iallefall dei god-bedring-blomstene du fekk, men det e jo fint for deg for då sleppe du å føla press på å kjøpa blomster te meg!"

Vi hadde jo bestemt oss for å ikke feire alle hjerters dag.

For vår del den siste tiden har det vært viktigere å ha hjertet hver dag.

Hvem som la mest i de ordene vites ikke, men roser fikk jeg altså!

Fastelavenssøndagen kom med et nydelig, avslørende vær,

noen fastelavensris (ikke for mye!),

 og et legevaktbesøk på grunn av en smertefull hevelse.

"Mamma, ka e hevelse?"

"Det e når noe vokse, akkurat som fastelavensbollene her ska heva seg og bli store og fine!"

"Å mamma, denna bollå gjør så vondt!"

Siden vi nå allikevel måtte kle på de slakke kroppene våre for å dra til legevakten, bestemte vi oss for å gå en liten tur samtidig til Norges vakreste strand; Åkrasanden.

Foruten en hel del tare har også vinterstormene ført med seg mye annet rart. 

Det var rene skattejakten å kikke langs strandkanten!

"jeg fant, jeg fant!" ropte Askeladden.

"Hva fant du?" spurte brødrene.

"Jeg fant en død skjærunge," sa han.

"Fy kast 'n! Hva skal du med den?" sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.

"Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den," sa Askeladden.

"Nei, nei, gutter, jeg fant, jeg fant!" sa han.

"Bare du fant litt vett til du kom fram!" sa de to. "Hva var det nå du fant igjen da?"

"En utgått skosåle," svarte han.

"Isj da! Det var noe å ta opp også! Kast 'n! Hva gjør du med den?" sa brødrene.

"Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den, skal jeg vinne prinsessen og halve riket," sa Askeladden.

"Ja, du ser ut til det du!" sa de to.

Turen kvalifiserte nok ikke til 30 minutter aktivitet om dagen, men om ikke annet var det 30 minutt med frisk luft og noen solstråler på kinnet! 

Vel hjemme måtte vi til med febernedsettende, nesespray, halsdrops og en strekk på sofaen!

Også denne uken skal visstnok stå i romantikkens tegn, med kosestund som motto!

Med nok et sykt barn, vannkopper hos litlejenta, er vi slettes ikke romantiske (men vi ser frem til en aldri så liten hotellferie uten barn ganske snart!).
Det har iallefall blitt mange kosestunder med to syke barn!

Og hva gjør man når nyinnkjøpte kostymer henger i skapet, men man ikke får delta på karnevalet i barnehagen?
Jo, da blir det karneval i heimen med diskotek på soverommet til Knutsen og Ludvigsen, maling av "tantoveringer", etterfulgt av kino med popcorn og kakao, og taco til middag.
Akkurat slik det skulle være i barnehagen!

Men han som elsker ansiktsmaling nektet å la seg male som Jack Sparrow som han kledde seg ut som, og hun som sier hun skal bli "let it go" med langt "let it go hår" når hun blir stor orket ikke en gang å kle seg ut!
Hun mer eller mindre sov seg igjennom diskoteket, kakaoen ble stående og han som elsker taco spyttet den ut for den var for varm og for kald!
Det ble nok ikke helt som i barnehagen!



I dag, på sjuende dagen, har gutten hatt sin første feberfrie dag, så vi måtte rett og slett ut og få litt frisk luft. Vi la turen innom nærbutikken, for så å smugspise en sjokolade under det store grantreet vårt før vi gikk hjem i pøsregn!

Det var langt nok etter en hel uke i sofaen der hovedaktiviteten har vært å se film!

Mor har til vanlig et stort behov for alenetid for å samle krefter, og det har det blitt lite av når fire slakkinger har trødd oppå hverandre 24 timer i døgnet i en uke nå. 

Det skal faktisk bli godt med noen timer på jobb i helgen, for det kan fortsatt bli flere hjemmedager før vannkoppene er borte!

Fortsatt god vinterferie, og til alle som måtte trenge det; god bedring!

Innekos

Hele denne uken har det vært nydelig vær, men siden ungene har vært ute mer eller mindre hele dagene i barnehagen, har de ønsket å leke inne hjemme!

Vi var en liten tur utfor døren for å se om såpeboblene ville fryse til is, men det var ikke kaldt nok. Med god vilje så fløy de kanskje litt saktere, men det skyldtes nok heller at det for en gangs skyld var tilnærmet vindstille mer enn kulden!

 Ungene har hatt hver sin kosedag med fri fra barnehagen.
De bestemte alt selv, og sånn kan to ganger vel tre timer arte seg:

 Rabbagasten startet sin fridag som et svart teppespøkelse uten øyner, nese og munn, bare med hals og hode. Og tydeligvis tær, det lærte han på den harde måten!
Foten ble etterhvert (dramatisk) bandasjert på beste sykepleiervis, og lagt høyt på en pute mens han spilte dataspill med far.
"Eg har blod på tånå mi, så me må bare væra inne!"

"Eg savne søsterå mi! Eg vil bygga et duplohus te na!"
Mor finner frem klosser i jentefarger.
"Mamma, du må bygga politihuset mitt istedet."
Mor begynner på politihuset.
"Mamma, koffer hjelpe du meg ikkje med hagen?"
Mor hjelper med hagen.
"Nå kan du bygga ferdig politihuset heller. "
Mor bygger videre.
"Ska me laga tog heller?"
Mor finner togting.
"Å mamma, koffer bygge du ikkje?"
Hmmm.

"Nå bygge me med lego heller. Kan du bygga politilastebilen min?"
Den ikke alltid like skjønne søsteren er ofte ansvarlig for å knuse legotingene hans.
Det er et mareritt å finne noe i legokassen, men ok, det er hans dag!
"Stopp å grav, mamma, eg fant noe eg trenge."
"Eg trenge ein sånn som detta, kan du hjelpa meg med det?"
"Nei, det e du som bygge lastebilen. Mamma, kan du bygga brannbilen heller?"
"Nei, nå bygge eg lastebilen som du spurte om."
"Ok."
Noen minutter senere: "mamma, kan du bygga politimotorsykkelen, den tar raskare tid."
"Nå gjør me oss ferdig med lastebilen heller. Du klare å bygga motorsykkelen sjøl!"
 "Mamma, ska me leka med Lego? "
"Men det e jo det me gjør?"
"Nei, me leke ikkje, du bygge!"
Hmmm.

"Mamma, ka ska me leka med nå? Ska me leka med bilar?"
"Ja, me kan vel det, et øyeblikk bare."
"Kom då. Kom då. Kom igjen. Nå!"
"Å nei, transportbilen krasja i garasjen og motoren brenne!"
"Her komme brannbilen te unnsetning!"
"Ikkje den, mamma, den har øyner!"
Noen minutter senere hadde alt utrykningskjøretøy også krasjet og tatt fyr, og alt håp var ute!

Da var det tid for lunsj og nok en reprise av "Brannstasjonen"!

Litljejenta startet fridagen med filing av negler og "josa" neglelakk ("Eg like ikkje guttafargar!"), mens hun satt på fanget og også vi så "Brannstasjonen".

Reparasjon av ødelagte smykker fra laaang tid tilbake (Sønda`morra blues).
Og vi samarbeidet om å lage et nytt armbånd, mens hun satt på fanget og vi så på Pippi Langstrømpe.

En liten tur på butikken for å handle. Hun fikk et Frost-blad med Frost-effekter (siden hun som sikkert nesten alle andre jenter) ønsker å være Dronning Elsa på karnevalet i barnehagen!
Vi skulle egentlig ut og leke, men når frost smykket ble ødelagt umiddelbart ble alt veldig trist.
Selv om mor fikset det.
Derfor fant vi frem popcorn, pakket oss sammen inn under teppet på sofaen mens vi så (hva ellers?) Frost! Og så sovna vi!

To vidt forskjellige dager, og en skulle tro at de hadde vidt forskjellige behov.

Men egentlig hadde begge to samme behov, nemlig alenetid og full oppmerksomhet fra mor og far.

Og det var tydelig at de fikk behovet dekket, iallefall for en stund!

Så får mor plage de små med mer tur en annen dag!

Camp-in

Dagen i går startet ikke så bra bra som ønsket, og det ville mor rette opp i da ungene kom hjem fra barnehagen. 

Tur i regnet fristet ikke, men vi måtte finne på noe annet enn å synke ned i sofaen med nettbrett og film som vi ofte gjør. 

Noen har hytte på fjellet, mor foreslo at ungene kunne få telt på loftet! 

Ungene var kjempespente, og gledesutropene steg i takt med at teltet nærmet seg ferdig.

Leirbål hadde vi også!

Da alt var på plass fant vi frem boken "Elias og kongeskipet", saft, kjeks og litt sjokolade (på en tirsdag og, i tillegg til mandagen!) 

Ungene var skikkelig giret og det var vanskelig å høre etter eventyret! 

De ville ha dyner inn, så det ble dyner til å ligge på, puter og soveposer. 

Og de ville selvfølgelig sove der, noe de fikk lov til! 

Vinduet ble satt på gløtt for å få inn litt utelyder. 

Mor hadde sine tvil om at de i det hele tatt ville klare å sovne, og regnet med at det ville bli masse herjing og at de til slutt ville ende opp i sengene sine. Enten frivillig eller som straff!

Men litlejenta sovnet etter bare noen minutter, og ikke lenge etter sov gutten også! 

Mor måtte love å sove ved siden av dem, og da det ikke var plass til mor i teltet ble det soving under åpen himmel! 

Sterkt sollys (de må jo absolutt sove med lys på) gjorde en sovemaske tvingende nødvendig. 

Det som alltid skjer når litlejenta har sovnet tidlig er at hun våkner igjen noen timer senere og er lys våken. Denne kvelden var intet unntak. 

Fra halv tolv til ett holdt vi det gående med bytting av sovested, først ville hun sove på jenteplassen i vår seng, så ville hun inn i teltet igjen, så ville hun ligge på gulvet ved siden av mor utenfor teltet men (med streng beskjed) endte til slutt opp inne i teltet hvor hun endelig sovnet! 

Da hadde også mor byttet ut sollyset med nattlyset fra rommet deres. 

Freden senket seg, alle sov, men i firetiden våknet guttungen og ville inn i senga vår, men mor orket ikke og vi sovnet igjen! 

Hvis en ser vekk i fra at mor har vært like mye våken som ellers, og ikke følte seg særlig uthvilt i dag heller, så har mor faktisk sovet ganske godt! 

Den myke senga som ungene elsker er egentlig i mykeste laget for mor, og en dyne på gulvet som madrass var faktisk et fullgodt alternativ! 

Og ikke minst har jeg hatt dyna helt for meg selv til en forandring! 

Normalt ligger alle i dobbeltsengen på ca 45 cm hver, så far var sikkert fornøyd som for første og sikkert eneste gang som småbarnsfar har hatt 180 cm seng helt for seg selv! 

Klokken 06.30 i dag var det frokost rundt leirbålet og vi leste ferdig boka, før ungene ble sendt i barnehagen og mor tok en velfortjent hvil på sofaen!

 Ønsker alle en fin onsdag!