Her en kveld gikk min mor og jeg en flott kveldstur i Haugalandets svar på sydenvarme.
En TellTur hvor jeg irriterende nok ikke fant koden, det til tross for at jeg jogget litt ekstra rundt for å finne rette broen over Kvaladalselva.
Det er nemlig noen av dem.
Turen startet ved Haraldsstøtta,
gikk et stykke langs kyststien mot Kvalen Fyr,
for så å gå videre gjennom byggefelt, inn i Elvegård og tilbake til Haraldsstøtta.
Turen er 5,1 km og tar en liten time.
Så var spørsmålet, skulle jeg sende en e-post og få koden, eller gi det et forsøk til?
Jeg valgte det siste selv om jeg egentlig var utrolig trøtt.
Det var da mine indre stemmer så sitt snitt til å plage meg.
"Kjør him og legg deg heller" begynte den første stemmen.
Noen ville kanskje sagt det var den dårlige stemmen, men jeg syntes den hørtes velmenende ut.
"Nei, du vet at du alltid kvikne te når du først komme deg ut!" parerte den andre.
"Ikkje gløm at ungane har fira dagar långfri, og så ska du tre dagar på jobb, det blir lenge te du får sova skikkelig."
Så sant, så sant.
"Husk då at det e akkurat lika lenge te du får trent igjen."
Kan ikke si imot det argumentet heller.
"Snu i den rundkjøringen."
"Kjør videre, du har komt for långt te å snu nå."
Neste rundkjøring?
"Kos deg med litt sjokolade, du har jo gått ner to kilo, spis med god samvittighet."
Mmm, sjoookooolaaade.
"Du har proteinbar med sjokoladesmak med deg."
Valgets kvaler.
Jaja, jeg vet jo hvem som vant, om jeg hadde noe med det å gjør er jeg heller usikker på!
Bestemte meg for å først gå bort til Kvalen Fyr i det fine været før jeg dro på kodejakt.
På veien møtte jeg disse søte små.
Underveis fant jeg meg en bakke hvor jeg kunne gjennomføre et treningsprogram jeg følger, nemlig bakkeløp intervall 10 ganger opp!
Men... noen som husker disse selvklebende fluepapirene brukt før i verden?
Omtrent som et fluepapir må det føles å være når man er så dum at man velger å svette utendørs en varm sensommerdag!
Kvalarunden er en forholdsvis ny turløype, og veldig godt skiltet.
For å finne rette broen med koden måtte jeg prøve andre stier enn vi gikk sist.
Og jammen meg gikk jeg rett på!
Etter å ha sett meg godt rundt kunne jeg konstatere at det manglet skilt akkurat i dette krysset.
Derfor blir jeg nødt til å sende en e-post allikevel!
 |
| Du må bare gå den veien, så finne du koden teslutt! |
Nå har jeg lagt turen inn to ganger og innkassert tjue poeng, jeg fikk nesten 7 km frisk luft og sol i ansiktet og en veldig god følelse av å ha gjennomført.
Men jeg var akkurat like trøtt da!
