Litt tur igjen, kanskje?

Eg har gått rundt og tenkt på kossen eg sko få ungane mer ut på tur igjen. 

Då hjelpe det jo å få ein melding om me vil bli med te Syreneset fort sånn på sparket. Den eine va med på laget fra starten av, den andre innrømma det først på vei hjem at det hadde vært kjekt på tur! Men det visste eg jo allerede, for sånt merkes!

Ungane huske jo ikkje alt de har vært med på før, så innimellom har eg lest litt te de fra turbloggen vår, og flere gonger har de lagt på sofaen og vridd seg i latter over løgne ting de har sagt eller gjort. Derfor har eg litt lyst å fortsetta med turbloggen, for goe minner om ikkje aent.

"Eg har sett på "9liv" at det e heilt forbudt med piggtråd, både på nye og gamle gjerder" 

Han har heilt rett, han, så då har eg lært noe nytt i dag!

"Mamma, se der e ei ku med horn! Nei, gjeiter. Eller ka va det nå igjen, sauer eller, nei, ku med horn mamma. " 

Ka skjedde med kunnskapen eg va så imponert over for minuttar siden??

Ser me har ein jobb å gjør 😂 

Det e ikkje bare bunkerser her, det finnes o real life Minecraft-blokker!

Ingen tur uten noen stubbe-bilder!

Pølser må te på tur, og sjelden har det smakt så godt!

Turen begynte med regn, men så sjein det opp! 

Men eg kan ikkje gi regnet skyldå for at ungane va søkk våte då me kom te bilen igjen!

Ein frosk gav oss voksne noe å tenka på, va det prinsen eller prinsesså som nå sko kyssa den frosken igjen! 

Men ikkje tror eg frosken tenkte for mye på akkurat det då fem par barnehender krangla om å holda den! 

Førstemann tebake te bilen plukka blomster te mammen, og nå kom eg plutselig  på at eg ikkje tok de vekk så då e spørsmålet om ungane fjerna dei, datt de av på veien eller henge de der fortsatt?

😊

En historisk uke

KOLERAKIRKEGÅRDEN I LEIRVÅGEN

"Denna vei, følg den blå prikken." 

Fireåringen har blitt en dreven turgåer i sommer, og ledet bestemor, mor og søster på rett vei med å lete etter, og å følge de blå prikkene! 

Fin tursti tilpasset de minste, allikevel med noen små utfordringer som litt klatring og noen litt våte partier. Men de fleste plassene gikk vi tørrskodd over små broer.

Det sier jo ganske mye om frykten for å bli smittet av Kolera ettersom de døde ble begravet så langt fra folk. Men de har i det minste fått sin siste hvile på et helt nydelig sted!

Ungene fantes ikke mottagelige for historien, de så sjøen gjennom trærne! Her ble det tid for hvile, lunsj, føysing, steinslottbygging og ikke minst bading! 

SYRENESET FORT

Klokken 06.45 (det er ganske langt på dag for guttungen): "mamma, kor ska me gå på tur i dag?" 

Knapt våken mor: "orke du å gå på tur i dag o?" 

"JAAA! " 

Så ble det tur i dag også, denne gang til Syreneset fort. 

Lett vei å gå, bred grus- og gressvei hele veien. Litt forvirring i starten i forhold til parkering og hvor vi skulle gå for å finne stien, men trettenåringen hadde vært der før så han guidet oss på rett vei.

Litlejenta: "mamma, ege trø i sauabæsjen. " "Koffer det da, vennen min?" "Deffordi!" 

"Mamma, ege like sauabæsj i munnen min." "Hæ, like du å spisa sauabæsj? " "NEI!" 

Det er ikke alt som skal forstås! 

Stedet innbyr til masse klatring og spenning med å kikke inn i alle bunkersene. 

Vi gikk på ettermiddagen så vi kunne ikke være kjempelenge. 

Det var ikke guttungen fornøyd med, han ville absolutt inn i alle "hulene". Så sånn ble det.

 Utenom mor som kan styre entusiasmen for å gå inn i disse mørke, ukjente, slitte og historiefylte rommene. Selv med lommelykt!

KARMØY FISKERIMUSEEUM

"I dag får me vel komma oss ut ein tur!" "Ja, eg vil gå der som alle dei blåe prikkene e!" "Nei, nå e det litt seint på dagen for å gå der." "Då vil eg gå opp på det høgaste fjellet!" "Nei, me ska te Fiskerimuseet, der dokke har vært med barnehagen." "Kjedelig." 

Selv om det faktisk var den korteste og sånn sett enkleste turen denne uka, var det visst den kjedeligste og lengste for dem! 

"Eg har så vondt i beinå at eg får vondt i tennene!" "E det fordi asfalten e så hard at du slår tennene når du går?" "Ja, det e det." 

Det blei mye bæring på skuldrene. 

Men Fiskerimuseet var ikke så aller verst, de solgte jo vafler og is, så vi tok desserten før middagen! 

Og steinskipet utenfor var aller kjekkest! 

"Skip o'hoi, alle må oppi båten, det komme haiar både i sjøen og på land!"

På vei hjem plukket vi med oss noen rester av sommerens blåklokker. En av ungene fikk bære dem. De kom aldri hjem og ble liggende som virkelig sørgelige rester et sted langs veien!