søndag 26. oktober 2014

Lavtflyvning på høyt plan


Nå har vi vært med i Barnas Turlag i ett år, og akkurat slik som første tur har vi i dag vært på drageflyging på Ferkingstadstranda.

(Se også Dragetur til Ferkingstad)


Denne gangen regnet det mer, blåste det mer, bølgene var større og selv om vi hadde egen drage med i år fikk vi faktisk flydd mer i fjor! 




Men jeg har lært at det som er avgjørende for valg av drage og for hvordan den flyr, 
er hvilket mønster dragen har. 
Buzz Lightyear er jo astronaut og fløy selvfølgelig veldig bra! 


Pirater betyr trøbbel. 
Den fløy bra, speidet, fant sitt bytte og viklet seg fullstendig i vår drage!


 Flyvefisken var den som fløy desidert best, den er jo i sine rette elementer; i lufta over vannet! 


Uerfarne som vi er prøvde vi å få en sjøhest opp i lufta. 
Det er jo naturstridig, så vi burde ikke bli så overrasket over at den konstant ville ned i sanden og sjøen! 


Vi forsøkte også å få en klovn opp i lufta, men det sier seg jo selv at det er nytteløst da også klovner pleier å ha et nært forhold til bakken!

Neste år må vi finne en fugl, tror jeg, det kan ikke gå galt!



Ungene syntes uansett at det var veldig gøy!




fredag 24. oktober 2014

Funderinger rundt turgåing


Den siste tiden har det vært media fokus på høyt sykefravær blant kvinner og "flink-pike" syndrom på grunn av forventede forventninger.
 En av disse selvpålagte tingene vi tydeligvis presser inn i en allerede overplanlagt hverdag (har jeg lest) er å ta ungene ut på lange pedagogiske og meningsfylte turer i naturen.
Selvfølgelig begynte jeg å fundere på min agenda for å dra ungene ut på tur. 
Jeg har selv gått en del tur i min barndom, men egentlig startet det med at jeg ble gal av å være inne med ungene, og tok dem med ut for å slite dem ut. 
Der er vi ennå, bare at jeg har innsett at ungene er uslitelige, og mor er utslitt! 
Men de liker å være ute, og jeg liker at de liker det.

Naturkunnskapene mine er bedrøvelige, jeg ser forskjellen på måker og kråker, men må tenke meg om både to og tre ganger for å huske forskjellen på gran og furu. 
I tillegg er jeg et (for)bilde på hysteri for insekter, særlig bevingede sådan.
Og om jeg hadde befunnet meg i en situasjon der jeg måtte overleve av naturens koldtbord, så hadde jeg nok, ikke så veldig sakte og iallefall sikkert, omkommet! 

For om jeg ofte føler meg på bunn i alle sider av hverdagslivet, så er det ikke turene som sliter meg ut (se vekk i fra det komplette kaos som råder for å komme oss ut av døra i forkant). 
For egentlig (se vekk i fra sutring om trøtte ben og sultne mager, det hører visst med) har vi det ganske kjekt, ellers hadde jeg ikke orket det. 
Og om naturfagkunnskapen skorter, kan jeg allikevel lære ungene å bli glade i naturen og i utendørsaktiviteter. 
Ikke minst tilbyr jeg dem min fulle oppmerksomhet og tid sammen som familie (se vekk i fra bildene jeg bare må ta)!

God helg og god tur!
Damen som er redd for vepser og humler (og egentlig er redd for å ha blomster rundt huset) er glad for at (den ene) solsikken på terrassen først blomstret etter vepsesesongen!








mandag 20. oktober 2014

Tittelsnes Fort


Ja, så ble det tur igjen!
Denne vakre høstdagen, i begynnelsen av forrige uke, tilbrakte vi på Tittelsnes sammen med en veldig god venninne og hennes to små sjarmtroll! 



Turen gikk til Tittelsnes Fort, en helt passelig tur som alle klarte å gå på egne ben begge veier. 


På fortet gikk vi i gruslagte grøfter, og det var bunkerser alle veier. 
Det føltes som å gå i en labyrint, mor ble iallefall desorientert! 


En av de kjekkeste plassene var i hulen med gitterdør. 


Vi hadde glemt lommelykt så blitsen på kameraet ble flittig brukt inne i bunkersene for å få et glimt av hvordan det så ut.  



Festningen på Tittelsnes Fort ble bygd for at tyskerne skulle kunne kontrollere skipstrafikken på Bømlafjorden under 2. verdenskrig. 
Bygningene blir vedlikeholdt og ivaretatt av Heimevernet som også bruker fortet til kurs og øvingsområde (ut.no).





Etter en utforskningsrunde var det lunsj i vente på andre siden av denne tunnelen.



I påvente av at maten skulle finnes frem lekte de små tog. 
Mat var nok på sin plass for togene sporet av både titt og ofte! 


"Har du det bra?", spurte jeg min sønn da han hvilte hodet i fanget etter maten. 
"Ja, navnet mitt begynne jo med "bra", så eg har det alltid bra!" 
Godt å vite! 


Ungene var ikke like motiverte for å gå tilbake, så en pust i hagen måtte til før vi kjørte hjem.
Merkelig hvordan energien plutselig er der allikevel når føyser og sandkasse dukker opp!



Tusen takk for de gode eplene, de ble til gode eplemuffins!


De som kjenner meg lurer vel på om jeg innerst inne egentlig liker å bake, selv om jeg sier det motsatte, men det er ikke tilfellet.
Jeg ønsker å gå litt ned vekt, og en ting jeg jobber med er å ikke kjøpe snop når jeg er på butikken. 
Når så sutsuget melder seg blir baking et alternativ, for da har jeg jo ikke kjøpt noe!
Dessuten inneholder denne oppskriften epler, havregryn og valnøtter, og de kommer i porsjonsstørrelse.
Med litt Kesam vanilje mager, og litt frukt eller bær, blir jo dette riktig så sunt!
Så til alle selvbedragere der ute, som meg selv, her er oppskriften!


Ingredienser
375 g hvetemel (byttet ut ca 100g med lettkokte havregryn)
1 ss bakepulver
½ ts natron
1 klype muskatnøtt (bruk rivjern)
½ ts kanel
165 g sukker
2 ss vaniljesukker

2 store egg
2,5 dl helmelk
125 g mykt smør, eller lett varmet opp

2 gode epler (kuttes opp i små terninger)
100 g hvit sjokolade (hakket opp i små biter)
50 g valnøtter (hakket opp i små biter)

Til pynt og topping
1 ss melis drysses over ved fin sil
1 eple kuttet opp i små biter, drysses over muffinsene

Slik gjør du
1. Sette ovnen på 180 grader.
2. Miks sammen alle de tørre ingrediensene i en bolle.
3. Hakk opp epler, nøtter og den hvite sjokoladen.
4. Visp eggene lett sammen med melk.
5. Ha så mykt smør, melk og eggene sammen med det tørre og bruk en tresleiv til å røre.
6. Rør til slutt inn eplebiter, nøtter og hvit sjokolade.
7. Fordel blandingen i 8-12 muffinsformer. Husk at deigen kommer til å heve seg en god del.
8. Stek muffinsene nederst i ovnen i ca. 25-35 minutter.
9. La dem avkjøles i formen i minst 10 minutter før du tar dem ut eller skal spise dem.

(Oppskrift fra Adams Matkasse)






søndag 12. oktober 2014

Barn på tur er oppskrytt!


Det var en gang en mor, en bestemor og tre små barn som bestemte seg for å dra på en lengre tur inn i den norske fjellheimen, for å overnatte på en hytte som heter Olalihytta.


Barna hadde gledet seg lenge, for de likte å gå på tur, men de hadde nok ikke helt klart for seg hva en lang tur innebar. 
De voksne hadde nok heller ikke det helt klart for seg!



For anledningen hadde de lånt en sportsvogn. 
Først fikk det minste lille barnet hvile føttene. 
Det mellomste barnet ble skikkelig sint for han var jo også så trøtt i sine ben. 
Det fikk alle høre, og ikke minst ryggsekken hans kjenne! 
Det eldste barnet sa ikke så mye. 
"Ska me snu og kjøra him, eller?" spurte de voksne, men fikk til svar at "nei, me vil sova på hyttå".



Så fikk det mellomste barnet sitte i vognen, og da var alle sorger glemt. 
Men for det minste lille barnet begynte sorgene. Det fikk de voksne også høre. 
Det eldste barnet sa ikke så mye nå heller.
"Me snur og kjøre him istedet" sa de voksne. "Nei, me vil sova på hyttå", svarte de små igjen.



Til slutt var det det eldste barnet sin tur. 
Fortsatt sa hun ikke så mye, men til gjengjeld stod gleden å lese i ansiktet. 
De to andre barna var tydelig i sin tale om den dumme vognen!
"Nå snur me og kjøre him" sa de voksne, men nå hadde de vandret lenge og vel, og det var like langt om de valgte den ene eller andre veien.
 "Me vil sova på hyttå", sa de atter en gang. Så sånn ble det!



Vinden blåste og regnet høljet ned, de voksne lokket, maste, delte ut sjokolade, lokket, kjeftet, delte ut mer sjokolade, lokket, motiverte og delte ut resten av sjokoladen. 
Da de hadde gått langt, og lenger enn langt møtte de på turgåere som hadde passert dem tidligere, som nå var på vei hjem. Alle roste de de slitne barna, og de like slitne voksne, og fortalte at de var ventet på hytta og at grøten ventet på dem!
Mor kjente motivasjonen stige, men barna kunne ikke brydd seg mindre om den dumme grøten.


Og plutselig var hytta der! 
Barna sprang rundt i jubel og husket ingenting om tre og en halv times sutring om trøtte føtter, og den dumme grøten var egentlig ganske god!


Sikringshytta var spennende, det var også de to andre familiene og de tilsammen fem andre barna som også bodde der!
Barna var i hundre, og da lørdagsgodtet var inntatt var de i nærmere to-hundre!


Mor og bestemor hadde sett frem til en rolig avslutning på kvelden med litt voksentid. 
Men det minste lille barnet ville ikke sove, det mellomste barnet sovnet faktisk, mens det eldste barnet lå rolig i senga uten å sove. 
Vinden blåste og ulte rundt huset og snart sov ikke det mellomste barnet lengre heller. 
Og skikkelig sov vel ingen resten av natta, da det ca. en gang i timen trengtes bekreftelse på at mor var tilstede og hadde en hånd å holde i!


Så var alle (ikke) klar for returen, nå visste jo alle hva de hadde i vente. 
Og turen startet som en fortsettelse på gårsdagen. 


Men solskinn, mild bris og nedoverbakker var noe helt annet enn motvind, motregn og motbakker! Det krevde like mange pauser, like mange belønninger og like lang tid, men stemningen var av et lettere slag!


Etter at alle hadde fått kjørt hver sin tur i den fortsatt like dumme vognen, gikk de to største barna mer eller mindre motvillig med på at det minste lille barnet skulle få sitte mest i vogna fordi hun hadde sovetid. 


Og da det minste lille barnet endelig sovnet, ja da var de fremme ved bilene, og alle fikk endelig hvile føttene!

Snipp, snapp, snute, så var dette eventyret ute. 
Men da det minste lille barnet ville sove mer på hytte, det mellomste barnet ville sove en natt til i "sovekosen" hjemme for å dra på ny hyttetur neste dag (helst uten andre familier), og det eldste barnet også ville gå på ny tur ("men ikkje så långt"), da har de nok hatt det kjekkere enn hva de tilsynelatende gav uttrykk for! 
Og bestemor og mor også, for flere eventyr med ungene blir det.
Det er visst ikke bare oppskrytt å ha barn med på tur!








onsdag 1. oktober 2014

Klatrejungel for små apekatter


Har et aldri så lite etterheng for tiden når det gjelder turrapporter, denne turen gikk vi for en uke siden!
Ungene hadde to planleggingsdager i barnehagen, etterfulgt av helg. 
Det vil altså si fire fridager på rad, så vi måtte ut på tur for å unngå fotspor på veggene hjemme!
Vi fikk med oss spreke oldemormor på tur i Djupadalen på let etter Haugesund Turistforenings klatrejungel som jeg har snakket om i flere måneder.


Ungene hadde vært seint oppe kvelden før for vi hadde vært i svømmehallen (hvorfor må nå svømmehallen åpne så seint på ettermiddagen i ukedagene?) og det bar humøret deres preg av. 
Vi hadde ikke kommet langt før de var trøtte, sultne og ville ha pause. 

Et smilende troll i skogen,


en rutsjebane,



noen glupske ender som kom fykende som små sjøfly


og noen sjokoladebiter som smarte oldemormor hadde lurt med seg i sekken gjorde at vi kom oss et stykke videre!




Så mye lengre kom vi vel ikke før de fortsatte å mase om pause.
Vi lokket og lirket og sa at vi snart var fremme. 
Ettersom mor faktisk ikke visste når vi fremme, var det nære på at det ble duket for lunsj i veikanten, i pøsregnet.
Men plutselig dukket denne lille hytta opp.


Her var tak over hodet og trestubber nok til bord og stoler.


Med påsmurte skiver, hjemmelagede boller, kakao og enda mer sjokolade, tror jeg dette er en av de koseligste lunsjene jeg har hatt på lenge! 
Det var noe med hele settingen mens det høljeregnet på utsiden.


"Se, mamma, eg klare sjøl" sa litlejenta da hun åpnet pakken med agurk.
Heldigvis kunne oldemormor trylle dem helt rene igjen! 


Da alle var mette og gode, og regnet hadde stoppet, fant vi klatrejungelen som faktisk ikke var lengre unna enn rundt neste sving!
En kjekk plass, men ikke helt ideell for de aller minste da det er for stor avstand mellom de øverste og nederste tauene, slik at de trengte hjelp til klatringen.
Men gøy hadde de det uansett!


Med en liten bekk i nærheten måtte selvfølgelig fiskelykken testes,


og mange grønne og brune fisker bet på kroken!


Forøvrig var det veldig fint inne i skogen!


På hjemveien lokket vi frem endene igjen, og denne gangen fikk de stillet sulten med rester av nistematen!


Helgen avsluttet vi på Visnesmarknaden, etter at vi først hadde bommet på dato for søndagsbading, dernest bommet på klokkeslett for tur med Barnas Turlag fordi vi hadde tenkt å svømme! 
De små var fornøyde uansett, de fikk rutsje masse og komme ombord i Redningsskøyta!