Paraplytreet

Etter å ha vært vekke hele helgen og så rett på jobb i tre dager, lovet jeg ungene en fridag.

Guttungen bestemte at vi skulle gå til eventurtreet vårt, eller paraplytreet som han kaller det.

Der skulle vi spise grøt og drikke kakao, akkurat slik vi hadde gjort tidligere (Eventur).

Og slik ble det!

Det er ganske enkelt når det bare er noen minutters gange fra huset vårt.

Tidligere har vi pleid å spise i første etasje, men i dag valgte vi å spise i andre etasje!

Her ser vi inn gjennom vinduet i terrassedøren!

En fornøyd gjeng!

Etter lunsj var det tid for aktiviteter.

 Vi forsøkte oss på kongledyr, men disse konglene var ikke de enkleste å lage dyr av. 

Det ble med denne ene storsnutede puddelfrøkenen!

Tegning er i skuddet for tiden, i samlebånd-hurtighet, så derfor hadde vi pakket med tegnesakene.

Rundt oss fant vi mange skatter vi kunne forsøke å tegne.

Til og med mor som ikke har tatt i en tegneblyant på et titalls år, gjorde et aldri så lite forsøk!

Det var ikke så lett når den ene stadig fant nye skatter jeg måtte tegne, og den andre helst ville tegne oppå der jeg skulle tegne!

Her er hjerterom for alle slags husdyr!

Inkludert en katt som satt og spionerte på oss de timene vi var der!

Nå tenker vi på muligheten for å arrangere utebursdag her i mars. 

Plassen er tilgjengelig for bil når vi skal transportere alt bort, det er sentralt for de fleste ungene, stedet har gode muligheter for forskjellige aktiviteter og er det stygt vær kan vi jo bare gå "inn"!

Eventur

Etter en temmelig ubalansert helg var det på tide å få humøret i balanse igjen. 

Litt trening, litt fred og ro mens ungene var i barnehagen, og litt sol på himmelen, gjorde underverker! 

Far hadde lang dag på jobb, så mor pakket tursekken med flere overraskelser. 

Allerede i barnehagen måtte første overraskelse røpes, motivasjonsoverraskelsen, nemlig at vi skulle spise risengrynsgrøt ute under et stort tre! Sånt ble det mange klemmer av! 

Men aller først skulle ungene pyntes med ansiktsmaling, det hadde mor lovet. 

De har funnet sine favoritter som vi selvfølgelig har malt før. 

Rosa prinsessekrone på armen til litlejenta. 

"Eg e ikkje prinsessa, eg hette tuvaluva!" 

Og guttungen ble slagen Sage, denne gang i ny fargekombinasjon i det minste! 

Siden det hadde vært nydelig vær hele dagen, måtte det selvfølgelig begynne å hagle! Men det gav seg heldigvis raskt. 

"Let's go!"

Ungene bestemte seg for å sykle bort. 

Og så begynte det selvfølgelig å regne. Akkurat som sist da vi måtte søke ly under dette treet (Ut på tur, aldri sur?)!
Men det plaget ikke ungene. 

"Let's go!" 

Treet er ikke mer ca 500 meter hjemmefra, og godt var det for vi ble jammen våte nok! 

Og våt dunjakke er på ingen måte like varm som en tørr dunjakke! 

"Let's go!"

Under treet var det tørt og fint, grøten smakte fortreffelig og alt ble spist opp!

Slangen Sage hadde dessverre regnet delvis bort på veien. 

Men det kom ikke en dråpe fra himmelen så lenge vi satt under treet!

Kjeksoverraskelsen visste mor at ville bli godt mottatt. 

De ble bedt om å sette seg ned sammen med teppe på og gjøre seg klar til neste overraskelse, og ble veldig glade da mor hadde tatt med "pærebokå", "Den utrolige historien om den kjempestore pæra". 

Hjemme blir de så lett distrahert av alt mulig at det blir litt så som så med lesing. 

Nå fikk vi lest fire kapitler og ble faktisk ferdig med boka! 

Bøkene til Jakob Martin Strid kan anbefales på det varmeste, spennende bøker med humor og rariteter, og flotte illustrasjoner som vi kan snakke lenge om. 

"Ka e neste overraskelse da?" 

Mor tryllet sjokolade ut av sekken til stor glede. Og så på en mandag, da!

Da boken var ferdig lest ville de hjem. 

"Let's go!" 

"Mamma, se månen!" 

"Let's go!"

Så ble det fyr i peisen,

og hver sin film og kakao på termos. 

Sistnevnte var ikke en overraskelse, men et kriterium fra de små! De er tøffe forhandlere!

De ble selvfølgelig alt for sene i seng, trøtte og fornøyde.

Men om vi kommer oss opp i tide i morgen, slik at mor rekker morgensvømming, blir nok et eventyr for seg!

Æsj, ein reinsdyrbæsj

Her om dagen kom mor over en oppskrift på "reinsdyrbæsj" (Idébank for småbarnsforeldre). 

Det måtte bare prøves! 

De små er i rette alder der bæsj kan være både humor, skjellsord, nesten en tilstand og nå altså snacks! De var veldig spente.

Prosessen var så enkel som beskrevet, og vi hadde mye moro med navnet!

Deigen så nå litt basjen ut

og mor syntes også det smakte litt basjent,

men ungene likte det og mye ble spist underveis!

3 dl havregryn. 

1 dl sukker. 

1 ss bakekakao. 

1 ts vaniljesukker. 

Alt det tørre røres sammen.

100 g romtemperert smør. 

1 ss kaffe. 

Bland alt sammen til en god klump, og trill til små kuler. 

Disse kan rulles i kakestrø eller kokos.

En annen oppskrift mor også kom over var på å lage egen fuglemat til småfuglene 

(Utetid-lag fuglemat). 

Det begynte bra, ungene var deltagende, de målte opp, blandet sammen og koste seg med å plukke ut peanøtter og rosiner ut av bollen igjen for å spise disse.
Men så skjedde det noe.
Litlejenta ble mer opptatt av å klippe i stykker et loom band armbånd, guttungen fant ut at det var lurt å dyppe såpebobleboksen i vannglasset til mor, og i et ubevoktet øyeblikk begynte litlejenta å grave fuglematen ut av formene.
Mor sendte dem inn i stuen for å se på tv, og det var de fornøyde med. Mor også.
Hadde det vært sjokolade biter i fuglematen også hadde de nok vært mye mer interesserte!

Vi brukte litt brødrester, lettkokte havregryn, hakkede mandler, valnøtter og usaltede peanøtter, rosiner, solsikkefrø og smeltet delfiafett. 

Bommet nok litt på mengde fett i forhold til ingredienser så det var usikkert om alt ville holde sammen. Fikk ungene avgårde til barnehagen i en fei, og handlet mer delfiafett som ble fylt rett oppi de allerede fylte formene! Det var nok en rett avgjørelse!

Figurene tok vi med til sykehjemmet hvor mor jobber, og hang dem opp i sansehagene. Forhåpentligvis blir de til glede for beboerne som kan følge med på fugleliv.
Hvis fuglene vil ha maten vår da!







Mens vi var der kom det en skikkelig haglbyge, og det ble plutselig vinter!
"Eg elske nø", sa litlejenta!

Resten hang vi opp i treet utenfor kjøkkenvinduet.
"Kom fuglar, me har mat te dokker!"

Vi har hatt meiseboller i treet tidligere, og ungene har fulgt godt med.
Så langt har vi sett mest skjærer, og noen rødstruper.

Det er kanskje litt kjedelig med alle "hilsenene" fuglene legger igjen rett utenfor døren, men det kunne vært verre, det kunne ha vært reinsdyrbæsj! 

Så ble det jul i heimen!

" Mamma, koffer e me dei einaste på tunet som ikkje har pynta te jul? 

Kati ska me pynta te jul, egentlig?"

Mor kjempet en indre kamp mot frk. anti-jul som mener at det er tidlig nok å pynte på lille julaften. 

Morshjertet vant, og før frokosten ble inntatt ble det jul i hus til ungenes store glede! 

(Men juletreet må vente til lille julaften!)

Adventsstaken trengte litt pynt, så vi tok turen ut i regnet for å finne kongler, mose og kristtorn.

Treet henger tungt med kongler,

 men med unntak av noen kristtornblader tok vi kun det vi fant på bakken!

Bladene har knapt forlatt treet, men nye knopper er allerede på vei!

Noen nøtter til Askepott fant vi også!

 Vi så teaterforestillingen "Tre nøtter til Askepott" i Festiviteten i går, veldig kjekt!

Kjempeflinke unger og ungdommer som spilte, og to kjempeflinke unger som satt rolig og så på! 

Sikkert brannfarlig så det holder, men midt i storebror-besøk, svømmehall-besøk og farmor-/svigermor bursdagsbesøk så glemte vi altså å tenne det første lyset! 

Fortsetter det slik kan det umulig gå galt!

God første adventssøndag og god adventstid :-)

En fiskehistorie

Fisketur for første gang, gutten har fått helt ny fiskestang.

Litlejenta kunne også få fiske nå,

men nektet fordi hun måtte ha redningsvesten på.

Hun nekter også å sykle fordi sykkelhjelm er påbudt. 

"Ingen ande ungar har" har hun på bare to og et halvt år funnet ut.

Plutselig napper det i fiskestangen.

Dessverre ingen fisk, bare tangen.

Så kom regnet. 

"Detta va jo ingen kjekke fiskatur", sa gutten og ble litt sur. 

Han satte seg i bilen med oss jenter.

Far fisker videre og venter. 

Regnet gav seg, men fisketuren kunne brått tatt slutt, 

da gutten snublet og ramlet i en "putt". 

Trass blod på armen, gutten gav gass i varmen. 

Så fikk far fisk. 

Stort følelsesregister, fisken spreller, ungene ler så de rister. 

Sorgtunge sukk når fiskens liv går dukk. 

Selv om den er liten var vepsen temmelig innpåsliten.

Igjen kom regnet. 

"Detta va ein dårlige fiskatur" sa gutten, og ble igjen litt sur. 

Han viste seg å være en mann, han holdt fortsatt stand.

Den grufulle værguden kunne ses igjennom en regnvåt takluke på bilen.

Det ble flere napp, men fiskene slapp.

Gutten var litt lei da ingen fisk svømte i hans lei. 

Men med drops og sjokolade var humøret på bedringens vei.

Hva er vel en fiskehistorie uten en skrøne? 

"Bestemor, eg fekk blod på armen, ein fisk hoppa opp av sjøen og beit meg, i denna varmen!" 

Vi er jo i hundedagene ;-)

Ut på tur, aldri sur?

I går var det strålende vær, så vi bestemte oss for å ha kaste-konkurranse i skogen. En av ungene er spesielt glad i å kaste alt hjemme vegg-i-mellom, så tanken var at dette kunne være en måte å få "kastet litt i fra seg".

Først kranglet vi oss igjennom tjue minutter bare for å få kledd oss. Og vi hadde ikke gått mer enn to minutt før det begynte å regne, virkelig høljeregne! De små satt i sykkelvogn med "tak", men også det ble et problem da den ene ville ha den lukket mens den andre ville ha den åpen. Sånt blir det mye grining av!

Regnet fortsatte trøstesløst, og selv om vi alle var kledd for regn, var iallefall ikke mor mentalt innstilt på det!

Vel fremme i skogen bestemte vi oss for å søke ly under et stort grantre.

Under treet var det tørt nok til at vi kunne kose oss med boller og saft!

Utsikt mot et lite vann som blir brukt som skøytebane om vinteren.

"Mamma, eg må tissa og poppa."

Selvfølgelig hadde mor glemt tørketing og søppelposer. Vi bestemte oss for å gå hjem, uten kaste-konkurranse, i like mye regn, og kun 40 minutt etter at vi gikk hjemmenfra var vi hjemme igjen. Og da sluttet det selvfølgelig helt å regne!

I dag hadde eldstemann fri, så vi gikk tilbake til denne, ennå uutforskede, skogen. Viljen var ikke tilstede, men det er rart med det, plutselig er det en liten ting som fanger interessen og så er leken i gang!

"Mamma, me leke at me e kapteinar på ein båt, og nå kjøre me te Vea og plukke blomster."

"Nå e eg sinte politi og du e ein tjuv. Du må sitta i fengsel og tenka på om du ska vær snill."

Synes jeg har hørt den før!

Alle gode ting må en gang ta slutt, men da tok også humøret slutt. Vi brukte bortimot én time hjem på en tur som ikke tar stort mer enn et kvarter for barneføtter!

Av og til lurer jeg på om det er verdt alt bryet med å komme oss ut i naturen, og jeg er ikke alltid sikker på om det er ungene eller jeg som er surest!

Men når jeg ser gleden i leken og sorgen over å måtte gå hjem, så tenker jeg at jeg bare må puste med magen, for det er helt klart verdt det!