Viser innlegg med etiketten Haugesund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Haugesund. Vis alle innlegg

tirsdag 29. juli 2014

Sånn går no dagan!

Etter gratiskino i Haugesund i varmen ble det i varmeste laget for de minste. Derfor fikk de vasse i fontenen med mors velsignelse. Ikke noe problem om de ble våte for mor hadde uansett lovet ny shorts og prinsessekjole. 
Da mor mente at det var på tide å gå videre, var litlejenta særdeles uenig. Det resulterte i et kvarters hysterisk hylekonsert som gav oss mye oppmerksomhet. 
Og fireåringen som alltid leker at politiet er stygge fikk nå erfare at politifolk faktisk er snille, da de kom bort og snakket med oss og ønsket meg lykke til videre! 
Det ble forresten ingen kleshandel da ungene bare ville leke gjemsel på butikken. Vi tok bussen rett hjem. Men flinke å ta buss er de, det skal de ha! 


Et lite øyeblikk barnefri!


To dager tilbrakte vi på stranden for å kjøle oss ned i varmen. 


Den ene dagen var niesen min med. Da vi gikk tur i vannet sa hun "du har store mage, har du spist for mye mat?" Jeg lo vekk kommentaren, men jeg lo ikke like mye senere på dagen da bikinihempen røyk! Godt at det er meldt litt dårligere vær framover! Nå får jeg iverksette  #SK2015!


Gatekunst stod også på agendaen en dag. Det holdt fire unger og en voksen aktivisert en liten stund. Litlejenta trakk "gatekunst" litt lengre og dekorerte naboens bil i gata likeså godt, samt dekorerte gata med singel fra samme nabo sitt bed! 






Nok en tur på gratiskino, i Kopervik denne gangen. Resten av popkornet var de så snille og delte med svanene!


For å demonstrere varmen i det siste: kokosfettet i kjøkkenskapet har inntatt flytende form!


Fortsatt god sommer!






søndag 1. desember 2013

Første adventssøndag

Inspirert av min mors flotte adventsdekorasjon fra i fjor, hadde jeg lyst å lage en tilsvarende i år. Kakeformen fant jeg på gjenbruken for 20,-. Vi har pyntet med litt av skogen vi har dratt med hjem fra turene våre, hjemmetørket appelsin og masse nellikspiker. Det lukter veldig godt!
Det var også åpning av første kalendergave; et lite puslespill hver hvor puslebitene ble revet i fillebiter fordi mor ikke ville bli kommandert til å rydde det de hadde kastet på gulvet! Men mor ryddet likevel hun, mer enn de sikkert vil like! Godt jeg har kjøpt rimelige kalendergaver!

Tusen takk til min kjære søster som har sydd adventkalendere til alle tre ungene! Desverre viser det ikke her hvor fine de er, men de bringer iallefall mye glede!
Så hva skulle vi gjøre med denne søndagen? Av dagens oppførsel, og gårsdagens erfaring, skjønte jeg at denne dagen kunne bli av den vanskeligere sorten. Og da far i tillegg skulle tilbringe deler av dagen i garasjen for å montere garasjeport, tok mor mobilen i egne hender. Noen tastetrykk senere hadde jeg en plan. Det er ikke dermed sagt enkelt å komme seg noen plass på en slik dag. Mor forlot huset med et surt "det blir ikkje middag i dag" (og slengte maten jeg nettopp hadde tatt ut av frysen inn i kjøleskapet), og et "eg komme ikkje him før ungane ska legga seg". Bra for mannen min at han har en garasje å rømme i når jeg er i dette uhumøret, selv om det strengt tatt var jeg som rømte denne gangen!
Vi kjørte til Haugesund. I parkeringshuset har de dekorert ganske fint, men jeg lurer på hva neshornmentalitet er for noe!
Vi tok turen til Julemarkedet på rådhusplassen sammen med barnas morfar og bestå. Masse inntrykk for både små og store. Etter første runde satte vi oss ned og spiste grøt. Det passet veldig bra, for jeg hadde egentlig ingen formening om hva jeg skulle lage av kjøttdeigen og baconet jeg hadde tatt ut av frysen tidligere!
Så måtte de selvfølgelig få kjøre karusell. For litlejenta var det første karuselltur!
Hva er vel et Julemarked uten en julenisse med godterier i sekken? Jeg benyttet selvfølgelig sjansen til å minne min far på hvorfor jeg er redd for nisser, til masse latter! Dere er tilgitt, og egentlig synes jeg bare det er artig med alle kommentarene jeg får av folk når de hører om en voksen kvinne som er redd for Julenissen!
På gamle slakthuset har de også i år satt opp en pepperkakeby.

Jeg glemmer aldri mitt første besøk i pepperkakebyen i Bergen for ca sytten år siden. Stemningen, lukten og magien. Den samme magiske følelsen får jeg hvert eneste år jeg går inn i en pepperkakeby. I år er intet unntak.
Det ser ut som om ungene kjente litt på den samme magien!
Videre tok vi turen til lekeparken i Haraldsvangen, populært kalt Vangen.
Føyser er et godt utgangspunkt for helikopterkikking!

En liten tur inn i skogen måtte vi selvfølgelig også!

Hvor det er vann, er det barn. Kombinasjonen fører stort sett til mye ekstraarbeid for mor! Men jeg synes det er helt greit, for jeg ser hvor kjekt de har det!
Når vi så begynner å bli litt trøtte og kalde, så drar vi hjem til bestemor og får ladet batteriene! Lek, en god drøs, en kopp god og varm te, litt å bite i og sjokoladebiter som ungene gav til mor fordi de ikke likte dem. Jeg kan jo ikke si nei når de vil dele, det er jo det vi prøver å lære dem! (Søte unnskyldninger, hvor kommer dere fra?)
Til kvelds ble de ambrosiabrød og norlandskaker fra Julemarkedet, og umiddelbar søvn for de minste.
Dagen har vært en innertier, og gjorde morgenens (sånn sett velbegrunnede) bekymringer til skamme!
Kjære familien min, det er så kjekt å være sammen med dere!
God adventstid!




fredag 25. oktober 2013

Ole Jakop på bytur

Her i huset blir biblioteket flittig brukt, og i siste bokladning hadde vi fokus på Thorbjørn Egner. Jeg husker dem godt fra min egen barndom, og det er veldig kjekt å se at de fortsatt faller i smak hos de små!
Da vi skulle til byen på bestemor-besøk i dag, og gå tur og mate endene, var det andriken Ole Jakop som var temaet!
 Mamma, kor e han Ole Jakop, han så har hatt og bein? sa treåringen!


"Her kommer Ole Jakop, og jeg synger hei og ho! Nå skal jeg inn til byen, for der er godt å bo. Der er det park med andedam og mat i store fat med brød og fisk og all slags deilig mat."


"Gakk gakk gakk, jeg heter Ole Jakop og jeg er en sulten liten and. Og hvis bare noen sier "Gap opp!" skal jeg gape opp så høyt jeg kan."


 En eventyrlysten katt hadde gjemt seg, spionerte, klar til å jakte på endene!

Et lite grønt friområde midt i mellom bebyggelse.








Vi fikk også samlet høstblader til å pynte opp hjemme med.




På sengekanten kikket vi igjennom bildene fra turen, hvorpå treåringen konstaterte; men me fant ikkje han Ole Jakop, han så har hatt!