I går var det strålende vær, så vi bestemte oss for å ha kaste-konkurranse i skogen. En av ungene er spesielt glad i å kaste alt hjemme vegg-i-mellom, så tanken var at dette kunne være en måte å få "kastet litt i fra seg".
Først kranglet vi oss igjennom tjue minutter bare for å få kledd oss. Og vi hadde ikke gått mer enn to minutt før det begynte å regne, virkelig høljeregne! De små satt i sykkelvogn med "tak", men også det ble et problem da den ene ville ha den lukket mens den andre ville ha den åpen. Sånt blir det mye grining av!
Regnet fortsatte trøstesløst, og selv om vi alle var kledd for regn, var iallefall ikke mor mentalt innstilt på det!
Vel fremme i skogen bestemte vi oss for å søke ly under et stort grantre.
Under treet var det tørt nok til at vi kunne kose oss med boller og saft!
Utsikt mot et lite vann som blir brukt som skøytebane om vinteren.
"Mamma, eg må tissa og poppa."
Selvfølgelig hadde mor glemt tørketing og søppelposer. Vi bestemte oss for å gå hjem, uten kaste-konkurranse, i like mye regn, og kun 40 minutt etter at vi gikk hjemmenfra var vi hjemme igjen. Og da sluttet det selvfølgelig helt å regne!
I dag hadde eldstemann fri, så vi gikk tilbake til denne, ennå uutforskede, skogen. Viljen var ikke tilstede, men det er rart med det, plutselig er det en liten ting som fanger interessen og så er leken i gang!
"Mamma, me leke at me e kapteinar på ein båt, og nå kjøre me te Vea og plukke blomster."
"Nå e eg sinte politi og du e ein tjuv. Du må sitta i fengsel og tenka på om du ska vær snill."
Synes jeg har hørt den før!
Alle gode ting må en gang ta slutt, men da tok også humøret slutt. Vi brukte bortimot én time hjem på en tur som ikke tar stort mer enn et kvarter for barneføtter!
Av og til lurer jeg på om det er verdt alt bryet med å komme oss ut i naturen, og jeg er ikke alltid sikker på om det er ungene eller jeg som er surest!
Men når jeg ser gleden i leken og sorgen over å måtte gå hjem, så tenker jeg at jeg bare må puste med magen, for det er helt klart verdt det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar