Så så, Lotte, det går bra!

Lotte er en kjekk liten apekatt som bor i barnehagen. Hun pleier å få lov til å være med barna hjem på overnatting innimellom. I dag var det gutten min som spurte om å få låne henne med hjem, og det fikk han!

Men sykepleiermamma så raskt at Lotte trengte litt ekstra omsorg. Lotte er høyt elsket av ungene i barnehagen, mye lekt med, og det bærer hun preg av. Før vi gikk hjem måtte vi først finne armen som manglet! 

Vel hjemme ble det dekket til operasjon med to ivrige assistenter.

"Så, så, Lotte, det går bra."

Skadene kan se alvorlige ut, men skader av denne typen er lette å fikse og tilhelingen er rask. Det skal bare litt omsorg og lek til så er Lotte så god som ny!

"Mamma, e Lotte ferdig nå?"

"Ikkje ennå, eg må jo få begynna først!"

"Mamma, e Lotte ferdig nå?"

"Nei, det tar nok litt tid detta, det e mye på Lotte som må fiksast."

"Mamma, e Lotte ferdig nå da?"

"Snart, nå e det bare litt igjen."

"Så, nå ska me bare bandasjera Lotte, så e hu ferdig."

"Nei, me kan ikkje skjera Lotte..."

"Selvfølgelig ikkje, me ska ta bandasje på!"

"Å ja."

Etter hvert ble det bestemt at Lotte trengte ein vask.

"Går det bra med deg, Lotte? Nå ska du vaska deg. Eg lukke dørå så du ikkje fryse."

Flink pasient og tålmodige assistenter fikk pannekaker med flesk til kveld.

Så var det barne-tv og sofakos før leggetid.

I morgen er Lotte klar for barnehagen igjen, og klar for å glede alle barna i lang tid fremover!

O-o-ah-ah!

Brannvakt i Hundremeterskogen

Søndagsturen gikk til Hundremeterskogen, ikke så langt hjemmefra. Barnehagen går en del tur her, og jeg ville at ungene skulle vise meg plassen.

"Men eg vil ikkje gå her, eg vil te kaptein sabeltann lekeparken."

"Men du kan jo bare visa meg, så kan me gå te kaptein sabeltann lekeparken ittepå."

"NEI, eg vil ikkje vær her."

"E detta den hyttå dokke pleie å leka i?"

"Mmm."

"Kan me bare gå opp å se, så går me te lekeparken ittepå?"

"Ja, men me kan jo leka her litt, bare litt."

"E du sikker på at du vil det da?"

"Ja, ei litå stund så!"

  

"Me kan jo leka at detta e brannstasjonen, og så e eg brannmann, og så e søsterå mi brannmann og så e du mamma brannmann."

"Ja, det va ein god idé, det gjør me."

Brannstasjonen er praktisk laget med utsikt i alle retninger, her med utsikt mot øst.

  

Utsikt mot sør.

Og utsikt mot vest.

Å nei, nå begynne pipen (brannalarmen), og det komme røyk, men det brenne ikkje altså, me må springa te sandkassen."

"Uff, ja då ska me springa ut me o."

"Sånn, nå e alt bra, eg ska bare starta av pipen."

"Godt jobba, brannmannen min!"

"Me må spisa, brannmannen ska ut å finna mat." 

Dagens lunsjrett var en helt fantastisk pizza.

Konglebranntelefonen ringer: "Hallo, ja, brenne det? Javel."

Brannmannen slenger telefonen i fra seg.  "Aahhr, eg har ikkje tid å slukka brann nå, me må sova." En kort hvil senere (for litlejenta var det en lang hvil, hun var så trøtt og fullstendig uinteressert i storebrors lek);

"Nå brenne det i skogen, me må kjøra långt. Eg brannmannen e på saken."

"Detta e ein brannbåt som har hjul og kan kjøra på veien med blinkelys."

 

"Å nei, det e ikkje mer vann, ka ska me gjør nå? Eg vet, me kjøre te sjøen og hente vann, men vær forsiktig, det e krokodillar her. Nå e den (brannkvisten) fullt i vann, nå kan me slukka. Psssjjjjj (slukker). Nå e det tomt for vann igjen."

"Då tror eg at me kan gå videre, eg."

 "Ja, eg ska bare låsa brannstasjonen fysst, dudududu, klikk lås, sånn."

"Ska me gå te kaptein sabeltann lekeparken?"

"NEI, eg vil ikkje det."

"Va det kjekt å vær her allikavel?"

"JA!"

Halloween

Med unntak av et halvhjertet forsøk for noen år siden, har vi ikke hatt noen tradisjon for halloween.
Etter å ha sett masse kreative forslag til å lage halloweenpynt på sidene Idébank for småbarnsforeldre og Kreativ med ungerne (facebook), bestemte jeg meg for å ha halloween på bursdagen min! (Jeg er visst bare et barn inni meg!)

Dette har vært et flere uker langt prosjekt, tilpasset de minste. Øktene har vi måtte holde mellom 10-20 minutt, med helst én dags pause mellom hver økt og noen ganger har jeg måttet la dem jobbe hver for seg. Vi har kost oss, men det har også vært en del frustrasjon. Men når jeg ser stoltheten lyse i øynene deres etterpå over de de har skapt, så er selve skapelsesprosessen glemt!

Blader som vi har malt hvite og påtegnet øyner og munn med sprittusj. Hadde egentlig tenkt å spraylakke dem, men kombinasjonen vind og lette blader...

 

Telysholdere av smeltede perler i svart og oransj.

 Flaggermus av eggekartong.

Tomme syltetøyglass malte som skumle gresskar.

Og så fikk mor ånden over seg en kveld etter at ungene hadde sovnet! Hva passer vel bedre til halloween enn Edvard Munchs "Skrik"? 

Til tross for at jeg ikke liker å bake, måtte jeg prøve meg på noen skumle sjokolademuffins. 

 
Halloweensnop/lørdagsgodt må jo til; popcornhender, edderkopp-slikkepinne og selvfølgelig skummel sjokolade!

Borddekking.



Og så var tanken at alt skulle spises, kastes og gjenvinnes etterpå for å unngå mer skapfyll, og at vi kunne lage nytt til neste år, men jeg glemte å ta med i beregningen at barna er jo stolte av de små kunstverkene sine, så mesteparten blir nok beholdt!  

Kosedag

I dag var det meldt fint vær, så de to minste fikk barnehagefri for at vi skulle ha kosedag i Åkramarka. Det er vel ingen stor overraskelse at det var like mye kaosdag som kosedag!

Turen begynte bra, vi gikk fra bilen og til begynnelsen på skogholtet.

Jeg fikk til og med en tommel opp!

Nistematen ble ikke like næringsrik som tenkt da det ble brukt så mye tid og energi på bare det å stelle oss og komme ut døra. Jeg hadde visst tanker om å lage sekken klar kvelden før, men også det ble med tanken. Jeg kapitulerte, så ungene fikk styre innkjøpene!

Vi var ute i nesten to og en halv time, og halvparten av tiden gikk med til grining! Litlejenta grein mest fordi hun snublet i alt, så vi må helt klart være masse ute i ulendt terreng fremover! Guttungen var generelt sutrete og trøtt av alt!

Men mye kreativ lek også. Langemann, kjøre båt på trestokkene og gjemsel for å nevne noe. Barhytta ble kalt "inn i gjemselen", mor ville kanskje sagt inn i glemselen! Her hadde vi også brannøvelse med alt det inneholder; brannalarm, nødutgangskilt, røykutvikling, evakuering og slukking med "brannkvister"! Brannvernuka i barnehagen har gjort et uutslettelig inntrykk.

Jeg forsøkte meg på konglemennesker, men det var visst helt uinteressant!

Vannlek overgår vel det meste. Her ble det både laget kakao og fisket i kakaogryta!

Rabbagasten fant det veldig morsomt å kaste "fisk" på mor, men jeg delte på ingen måte hans entusiasme!

"Frykte du nåke iblant før du kjenne det?"

"Kim gjør`kje det, ja kim gjør`kje det?"



"Komme du tettare inn på det, hende det titt nok at troll e et rotvelta tre." (Fra "Lindehålsmaen" av Vamp)

Mellom noen trerøtter fant vi denne soppen, eller hva det nå enn er!

 Litt av skogen fikk bli med hjem. Tinnfatet har jeg funnet på gjenbruken til den nette sum av 5,-!

Vel hjemme ble de små puttet i badekaret. Ettermiddagen ble betydelig roligere da det viste seg at guttungen var full i feber, så han er unnskyldt for sin sutrete formiddag!  

Ole Jakop på bytur

Her i huset blir biblioteket flittig brukt, og i siste bokladning hadde vi fokus på Thorbjørn Egner. Jeg husker dem godt fra min egen barndom, og det er veldig kjekt å se at de fortsatt faller i smak hos de små!

Da vi skulle til byen på bestemor-besøk i dag, og gå tur og mate endene, var det andriken Ole Jakop som var temaet!

 Mamma, kor e han Ole Jakop, han så har hatt og bein? sa treåringen!

"Her kommer Ole Jakop, og jeg synger hei og ho! Nå skal jeg inn til byen, for der er godt å bo. Der er det park med andedam og mat i store fat med brød og fisk og all slags deilig mat."

"Gakk gakk gakk, jeg heter Ole Jakop og jeg er en sulten liten and. Og hvis bare noen sier "Gap opp!" skal jeg gape opp så høyt jeg kan."

 En eventyrlysten katt hadde gjemt seg, spionerte, klar til å jakte på endene!

  

Et lite grønt friområde midt i mellom bebyggelse.

Vi fikk også samlet høstblader til å pynte opp hjemme med.

På sengekanten kikket vi igjennom bildene fra turen, hvorpå treåringen konstaterte; men me fant ikkje han Ole Jakop, han så har hatt!