En fantastisk historie

Dette er meg sommeren 1984. 

Jeg var seks år og var på busstur til Danmark og Legoland sammen med mamma. 

Historien om hvordan vi endte opp på denne turen er ganske fantastisk i seg selv. 

I mars/april samme året åpnet det et nytt reisebyrå på Victoriahjørnet i Haugesund, og de solgte veldig billige turer til de første som kom på åpningsdagen. Faren min var ikke verre på det at han reiste fra Stord, hvor vi bodde da, med sovepose og kaffe, og overnattet (fullstendig søvnløst) i Haraldsgata utenfor reisebyrået! Som nr tre i køen, med to sydenfarere foran seg, fikk han kjøpt en tur for to til Legoland for ca en tohundrelapp. Og min mor og jeg var de heldige som fikk reise!

Bussjåføren på denne turen het Oddvin, og jeg falt pladask for han! 

Mulig jeg har en ting for bussjåfører for min morfar fortalte meg at jeg som liten alltid måtte gi klem til bussjåførene da vi tok buss hjemme! Og selv om ikke samboeren min kjører buss så er han leder i et busselskap. Og for å vise hvor liten verden er så er en av turleder-lærlingene på denne turen venninne med min fars kone!

Jeg la nok ganske mye beslag på han, selv om det var mange unger med på turen som sikkert også syntes det var kjekt å tilbringe tid med bussjåføren. 

Jeg husker at jeg kjøpte en presang til han, en pyntefigur av gips med glitter på, hvor glitteret skulle skifte farge med været. En 80-talls greie! Tror kanskje også at jeg kjøpte det for egne lommepenger! 

Senere samme sommer fikk jeg dette kortet i postkassen fra Helsingfors i Finland. 

Med denne teksten. 

(Kortet var en gang limt inn i et fotoalbum og måtte skrives over på egen lapp for å kunne leses.)

Min mor og jeg møtte selvfølgelig opp og jeg fikk et nydelig smykkesett i sølv. Øredobbene har jeg mistet, men anhenget har jeg tatt godt vare på og laget det om til charm til et armbånd!

Som sjokoladeelsker husker jeg også at jeg fikk en eske med Fazer Mints sjokolade! 

 Vi ble også invitert på besøk til han og familien, men av en eller annen grunn så ble det aldri noe av. 

Jeg har mange ganger opp gjennom årene tenkt på han, og om jeg kanskje ikke har angret, så har jeg iallefall tenkt at det var trist at vi ikke holdt kontakten. Og nå var det ingen mulighet for det.

Det var helt til min mor tipset meg om denne reportasjen i avisen Karmsund i forrige uke. 

Der var bussjåføren min! 

Og nå hadde jeg en adresse. 

Om jeg ikke hadde angret før, visste jeg at jeg ville angre nå om jeg ikke tok sjansen. 

Fredagen kom med sol og nydelig vær, og jeg satte meg i bilen for å forhåpentligvis treffe bussjåføren jeg har tenkt på i 31 år! 

Jeg var selvfølgelig forberedt på at han kanskje ikke ville huske det, men jeg var merkverdig nok lite nervøs da jeg kjørte hjemmefra. Hadde mer følelsen av det er akkurat sånn det må vær, uansett utfall!

Oddvin hadde besøk av familie da jeg kom så de var vel sikkert like spente på hva en vilt fremmed dame gjorde der! Jeg forklarte og først virket det ikke som han husket meg, men da jeg nevnte presangen fra Finland så husket han alt! Det var utrolig rørende for alle i rommet! 

Han kunne til og med fortelle at på hjemturen fra Danmark hadde vi et stopp på Sørlandet, og han hadde fulgt meg til kiosken for å kjøpe is for resten av lommepengene mine. Han mente sågar at han måtte legge til litt for at jeg skulle få isen jeg hadde lyst på! Dette hadde jeg glemt ut! 

Det er klart at det skal noe til å huske så mange år tilbake, ikke minst å se for seg hvordan folk har forandret seg over så mange år. Jeg skjønte etterhvert at han trodde jeg var moren min, og lurte veldig på hvordan det gikk med den lille jenta hennes. "Litla dokkå, va det ikkje Evy hu hette?" spurte han! Han sa han hadde tenkt på meg flere ganger, og lurt på hvordan det gikk med meg.

Jeg synes det er helt fantastisk at han husket så mye! Det var et godt møte og han satte stor pris på at jeg hadde tatt initiativ til å besøke han.

Dette er en av de fine historiene fra virkeligheten, men den har også et budskap; 

Grip sjanser når de byr seg, av og til får en bare en mulighet.

Jeg var så heldig å få en ny mulighet til å treffe han igjen, og jeg er utrolig glad for at jeg tok sjansen!