mandag 11. august 2014

En historisk uke

KOLERAKIRKEGÅRDEN I LEIRVÅGEN

"Denna vei, følg den blå prikken." 
Fireåringen har blitt en dreven turgåer i sommer, og ledet bestemor, mor og søster på rett vei med å lete etter, og å følge de blå prikkene! 


Fin tursti tilpasset de minste, allikevel med noen små utfordringer som litt klatring og noen litt våte partier. Men de fleste plassene gikk vi tørrskodd over små broer.


Det sier jo ganske mye om frykten for å bli smittet av Kolera ettersom de døde ble begravet så langt fra folk. Men de har i det minste fått sin siste hvile på et helt nydelig sted!



Ungene fantes ikke mottagelige for historien, de så sjøen gjennom trærne! Her ble det tid for hvile, lunsj, føysing, steinslottbygging og ikke minst bading! 




SYRENESET FORT

Klokken 06.45 (det er ganske langt på dag for guttungen): "mamma, kor ska me gå på tur i dag?" 
Knapt våken mor: "orke du å gå på tur i dag o?" 
"JAAA! " 


Så ble det tur i dag også, denne gang til Syreneset fort. 


Lett vei å gå, bred grus- og gressvei hele veien. Litt forvirring i starten i forhold til parkering og hvor vi skulle gå for å finne stien, men trettenåringen hadde vært der før så han guidet oss på rett vei.


Litlejenta: "mamma, ege trø i sauabæsjen. " "Koffer det da, vennen min?" "Deffordi!" 
"Mamma, ege like sauabæsj i munnen min." "Hæ, like du å spisa sauabæsj? " "NEI!" 
Det er ikke alt som skal forstås! 


Stedet innbyr til masse klatring og spenning med å kikke inn i alle bunkersene. 


Vi gikk på ettermiddagen så vi kunne ikke være kjempelenge. 


Det var ikke guttungen fornøyd med, han ville absolutt inn i alle "hulene". Så sånn ble det.




 Utenom mor som kan styre entusiasmen for å gå inn i disse mørke, ukjente, slitte og historiefylte rommene. Selv med lommelykt!

KARMØY FISKERIMUSEEUM

"I dag får me vel komma oss ut ein tur!" "Ja, eg vil gå der som alle dei blåe prikkene e!" "Nei, nå e det litt seint på dagen for å gå der." "Då vil eg gå opp på det høgaste fjellet!" "Nei, me ska te Fiskerimuseet, der dokke har vært med barnehagen." "Kjedelig." 



Selv om det faktisk var den korteste og sånn sett enkleste turen denne uka, var det visst den kjedeligste og lengste for dem! 
"Eg har så vondt i beinå at eg får vondt i tennene!" "E det fordi asfalten e så hard at du slår tennene når du går?" "Ja, det e det." 
Det blei mye bæring på skuldrene. 
Men Fiskerimuseet var ikke så aller verst, de solgte jo vafler og is, så vi tok desserten før middagen! 
Og steinskipet utenfor var aller kjekkest! 
"Skip o'hoi, alle må oppi båten, det komme haiar både i sjøen og på land!"




På vei hjem plukket vi med oss noen rester av sommerens blåklokker. En av ungene fikk bære dem. De kom aldri hjem og ble liggende som virkelig sørgelige rester et sted langs veien! 








2 kommentarer:

  1. For en flott turuke og så kjekt at de selv ber om å få gå på tur. Det må jo bety at dette er kjempestas. Og så var det kjekt å være med dere til Kolerakirkegården :)
    Klem fra meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det virke som de glede seg te turane. Nå må me bare følga opp utover høsten og vinteren! Veldig kjekt at du ville væra med, og me vil gjerna ha deg med på flere turer :-)

      Slett