To på topp

"Kor ska me gå på tur i dag da?" lurte femåringen på, ganske engasjert.

Vi hadde fått med oss morfar og bestå for å gå til Spannavarden, også en TellTur-tur. 

Det er forøvrig ganske mye fisk å få her i området, og vil du smake så er det sushi som står på menyen.

Femåringen og bestå dannet fortroppen, 

og morfar og litlejenta dannet baktroppen. 

Veldig rart for mor som gikk der alene midt i mellom og ikke helt visste hva hun skulle gjøre uten to unger å styre med! 

Flott utsikt fra toppen av Spannavarden, 146 m.o.h.

Og noen skikkelige sprekinger!

Hvorfor stoppe med bare én topp, når vi kan gå på to?

Ungene var helt med på å gå videre til Tronefjell.

Underveis tok den ene skoen til litlejenta farvel. Det førte til en våt og sørpete sokk, og misnøye. Storebror reddet skoen, og litlejenta var ikke verre på det enn at hun gikk videre sokkeløs. 

Først da vi tok av skoene hjemme kom hun på det igjen.

"E det opp der me ska?" spurte femåringen da vi nærmet oss. "Men det e jo ikkje långt, det e bare ner bakken og opp bakken." 

For et pågangsmot! 

Så vidt mor kan huske har de heller ikke lagt seg ned denne gangen fordi de var så slitne. 

Derimot flatet de ut i sørpa noen ganger, både med og uten vilje!

Vi voksne var innstilt på at vi kanskje måtte snu underveis og gå tilbake, og det hadde vært greit det.

Men jammen nådde vi denne toppen også!

Også returen gikk som en lek. 

Vel tre timer var vi ute, og klokken var nesten åtte på kvelden da tok fatt på kjøreturen hjem.

Med på turen var Brøletrollet (femåringen) og noen av vennene hans (resten av oss). 

Brøletrollet måtte hete Brøletrollet for hvis det hadde hett Ropetrollet ville det ha vært alt for likt Rompetrollet! 

Nå er det arbeidshelg for mor, og ungene skal få hvile! 

Selv om faktisk femåringen ville dra på ny skattejakt-tur allerede neste dag!

Ønsker alle en riktig fin helg!

Veten

Det er aldri godt å vite hvor lenge vi har det fine været her på vestlandet, så dagene må benyttes til fulle. Ikke like mye i sol i dag, men vindstille og forholdsvis grei temperatur.

Ungene fikk fri fra barnehagen, og vi inviteret med oss oldemormor. Selv om hun har passert åtti år er hun sprek som bare det, og blir gjerne med på tur!

I dag var målet Veten, 68 m.o.h., på Bjørgene. 

Turen er en av forslagene i turboka vår som vi har lenge har hatt planer om å gå, men det er også en TellTur-tur. 

To fluer i ett smekk!

Litlejenta var ikke motivert, hun ville helst bare være hjemme og se "Frost"-filmen.

Det ble bedre da hun fikk sitte på skuldrene et stykke. 

Ikke fullt så lett var det da vi skulle under et tre som lå veltet over veien. Det er faktisk tungt å løfte henne av og på skuldrene med tykke klær og ryggsekker, så mor gikk like greit ned på kne og krøyp på kne under treet.

Til mye latter fra alle sammen!

En liten rast med "verdens beste tur-kjeks", Gjende-kjeksen.

Og den smaker aller best når oldemor har tatt den med!

Først da vi hadde spurt noen om veien fant vi skiltet!

Det var allikevel bra at vi spurte for resten av veien var umerket, og stien vi måtte ta av på for å komme til toppen var ikke så lett å se.

Først gikk vi forbi, men mor gikk tilbake og opp på toppen alene, konstaterte at det var kort vei, så gikk vi opp alle sammen.  

Turstier som dette er det ungene liker best å gå på. 

Det er faktisk mindre klaging om at de er slitne i føttene enn når de går på grusvei!

Trollungen gjemte seg for å skremme forbipasserende. 

Senere kikket han inn i en liten hule for å lete etter troll. Troll fant han, skjønt ikke helt som han hadde forventet.

En humle fløy ut rett i ansiktet hans, og han er omtrent like hysterisk som sin mor!

Mest av alt var det morsomt, og han så humoren i det!

En hodeskalle måtte mor selvfølgelig forevige.

Av oldemormor har vi i dag lært at det finnes 36 humlearter, blandt annet jordhumler, trehumler, steinhumler og tjuhumler med kort snabel! Mor har visst aldri hørt om noen av disse før.

Og i dag har vi, som nevnt, funnet en ny art; trollhumlen!

Det var jubel fra de små da de kom opp og så utsikten.

Vi så dessverre ikke så mye til Feøy, fineste plassen, for det var mye trær som sperret utsikten mot havet. Til gjengjeld var det god utsikt andre veien.

Mon tro om jeg får registrert TellTur-koden to ganger siden jeg gikk opp til toppen to ganger på samme tur! 

Og da vi kom hjem fikk mor fortjenesten med å ha ordnet hvert sitt rom til ungene. 

De gikk, helt av seg selv, opp på rommene sine for å leke. Sammen, faktisk. 

Mor benyttet sjansen til en strekk på sofaen, og sovnet en aldri så liten stund!

Oppmuntringstur til Røyningsbu

Som ansatt i Karmøy kommune har jeg registrert meg på TellTur. 

I dag kom jeg meg ut på første tur, til Røyningsbu. 

Førstkommende søndag er det Vårspretten (turmarsj fra Skudenes til Røyningsbu og tilbake til Skudenes), men siden jeg er på jobb tok jeg turen på forskudd.

Ikke lenge etter start kom jeg til New Zealand Hut. 

Kjempekoselig plass inne i skogen. 

Sikkert supert å ta med ungene her.

Fantastisk flott vær og god temperatur.

Er på tide å legge ullklærne litt til sides nå!

Jeg gikk den blå løypa opp, og det var godt å se målet nærme seg!

På tilbaketuren valgte jeg den grønne løypa, for å se om det kan være aktuelt for ungene. 

Løypa var fin, men tror det er litt for langt ennå. 

Har lest at det finnes en kortvariant av turen, kanskje vi kan prøve den en søndag de har åpent på hytta.

Plassen ligger fint til ved vannet.

En selfie må til!

Syntes disse var så fine. Finere enn alle humlene som ville fly på meg.

Jeg er glad i å være i naturen, men det er ikke alle deler av naturen jeg blir fortrolig med!

Var også mye rasling i gresset på hele turen. Syntes jeg så noen padder, men det skal visst også være firfisler her. Mulig kan det vel også ha vært orm.

Flere steder langs turen var det risset i gode ord i broene. Veldig koselig og oppmuntrende!

Har nok ikke fått med meg alle ordene, men her er et godt utvalg.

8,5 km ble dagens innsats.

Så er det bare å gjøre seg klar for neste tur!

Straumøy Gård

Søndagens tur gikk til Straumøy Gård med Barnas Turlag. 

Det var nydelig vær, og dette ble årets første tur uten tjukke vinterytterklær. 

Faktisk måtte fleecejakkene og huene kastes også!

Kaninene var skjønne å se på, men ungene kvapp til da de gjorde noen byks. 

De våget ikke helt å klappe dem.

En liten tur til hønsene og hanen som vi matet med gress.

Vi gikk tilbake hit senere på dagen, men da hadde ungene glemt ut alle regler og matet dem med fingrene sine i stedet!

"Den dumma hønå øksa fingeren min."

Etter at verste overraskelsen hadde lagt seg, så fant de ut at det gikk greit allikevel. 

Alle fingrene var tilstede, like hele!

Halve gleden med å gå på tur er å spise nistematen, og de er alltid like spente på hva mor har pakket i sekken. Denne gangen var det "stjerneapeyoughurt" (safariyoughurt m/musli), og vi hadde ikke vært på gården mer enn et kvarter før første matpause!

Denne kua ville nok også ha vært ute i finværet med kalven sin.

Vi kom midt i matingen av kyrne, og ivrige små hender ville hjelpe til.

De trakk seg fort tilbake da de store hodene kom litt for nærme!

Grisene slappet av.

Lamaene spyttet heldigvis ikke.

Og hestene var selskapssyke.

Etter å kikket rundt på gården gikk turlaget og gårdseierene i samlet tropp ned mot sjøen for å spise lunsj.

Ingen tur uten en (av mange) pust i bakken!

Utsikten minnet veldig om da vi gikk til Kolerakirkegården. 

Men så ligger det heller ikke så langt fra hverandre.

Mor visste ikke at det ville bli tent bål med muligheter for grilling, det ble de små ganske skuffet over. Hva er vel brødskiver med leverpostei og smoothies mot pølser i brød?

Næringsvett har de iallefall. 

Den ene av dem fant et pølsebrød liggende på en sten, kort tid etter lå det i magen.

Den andre stilte seg opp ved bålet og spurte fint om å få pølser av de som grillet.

Mor beklager så mye, og lover å gjøre det bedre neste gang!

Plutselig fikk de det for seg at de skulle ta slurker av smoothien og spytte det ut rett ved siden av seg.

Og ettersom det er vanskelig å sitte i ro gikk det ikke lange stunden før: "Æsj, eg har noe klissete på genseren, ta det vekk."

Kanskje har de lært at det ikke er så smart å grise der de sitter, selv om de sikkert syntes det var gøy mens det pågikk!

På vei tilbake til gården var de så heldige å få smake chips av en liten gutt. 

Etterpå fikk ikke han fred for de to som fulgte etter han og hele tiden spurte om å få mer!

I det minste sa de fint tusen takk!

Denne krabaten fulgte etter oss fra gården.

Noen lurte sågar på om han var lunsjen, men det var han altså ikke!

Mor tenkte at de burde jo ha fått gått med joggesko i det fine været, men var glad de hadde støvler på da vi kom ned til sjøen.

Eller, egentlig ikke.

Støvlene var like våte inni som rundt. De burde fått gått barbent!

Mor ville også være med på et bilde denne gangen!

Tilbake på gården tok vi nok en runde og kikket.

Mens vi var ved sjøen ble disse tre født!

Om noen får muligheten så er denne gården verdt et besøk!