Veien frem, men helst ikke tilbake!

Mor, bestemor og de tre små barna har vært på tur igjen, denne gangen til Håvåshytta. 

"Eg har funne ein begravelse! Kom å se! Ser detta ut som ein begravelse? Atte det va ein gong ein kong Sverre og ein jeger (...) og så brant an i peisen og så va det et selett der. Kanskje det e et selett her?" 

"Det va litt av ein historie!" 

"Det e itse ein historie, det e på ekte altså!" 

Vi hadde ikke kommet så veldig langt før mellomste barn inntok bakkestilling og bedyret at han var helt tom for energi. 

To sekunder senere for en rakett forbi og det eneste vi hørte var: "eg har energi! eg har energi! eg har energi! "eg har energi! eg har energi!" 

Han fant visst reservetanken!

"Mamma, kan du klippa den lause fingen min?" 

"Uff, har du ein laus fing (egentlig litt løs hud) kom så ska eg klippa an vekk!" 

Mor fant frem negleklipper, men da hadde litlejenta allerede revet fingeren av selv!

Istedet ble det en sjokolade- og vannpause. For mor har lært etter kirkegårdsepisoden (De døde sover i skattekister!) at det nok er bedre å bare gi dem den slurken med vann! 

Bare at mor selvfølgelig hadde glemt vann! 

Heldigvis hadde bestemor vann som ble sendt på rundgang!

Her traff vi også på de tre bukkene Bruse og det store stygge trollet. 

"Det finnes itse troll altså" sa hun som litt tidligere ropte opp om et troll i veikanten!

"Me e framme allerede!" 

Det beviser bare at om de klager på lang vei underveis, så er det for glemt når vi er fremme med målet!

Vi tok stor plass på hytta og ble fort husvarme blant de andre gjestene! 

Med fyr i peisen, levende lys på bordet, nystekte vafler på hytta, og medbrakt niste, kakao, te, kokosboller og frukt hadde vi et herremåltid!

Mor stod til klokken halv to i natt og bakte grove polarbrød som vi skulle ha til nistemat. 

Imponert over resultatet ble de servert til frokost (selvfølgelig uten å fortelle at de var hjemmelaget) hvorpå de små utbrøt: "æsj, koffer e de så harde" og spyttet ut maten i søppelbøtta! 

Så måtte mor smøre vanlige skiver istedet! 

Mor gjør visst alt bak(e)vendt, harde polarbrød som skulle vært myke og to oppskrifter med myke kjeks som skulle vært harde. Akk ja, det skal holde hardt å prøve å lage bedre alternativer, men jeg skal ikke gi opp før jeg får til minst én type sunnere kjeks som ungene liker!

Men mor har ikke stått på kjøkkenet fånyttes, så det ble polarbrød i nistematen til mor og bestemor! (Ungene prøvde faktisk igjen til kvelds, men spyttet det ut atter en gang for de likte ikke smaken heller!) 

Væromslag og humøromslag på hjemveien. 

"Årh, men koffer må me gå heilt tebake, det e jo långt."

Det mellomste barnet har ikke helt skjønt greia med returen, for fokuset er jo hele tiden på målet for turen inn, og det har han jo gjort! Mor har en jobb å gjøre her!  

 Humør og tårer dalte i takt med regnet. 

"Sei: PAUSEBILDE!"

Tilslutt fant vi bilen, den mor fra nå av skal kalle for målet for turen!

En liten misforståelse om at innsatsen ikke er god bare fordi de blir slitne jobbes iherdig med å rettes opp i. Man skal jo bli litt sliten av å gå på tur!

I belønning fikk de hvert sitt kinderegg, men bare leken, sjokoladen hadde mor spist opp i smug for lenge siden! 

Flott vær, flott natur, flotte farger!

Og en flott hjertestein som det var veldig viktig å få bilde av!

EVENTYRET OM DE TRE TUNNELENE

Det var en gang en mor og to barn som skulle hjem i fra tur. 

På veien måtte de kjøre igjennom tre tunneler. 

Først kjørte de inn i den minste lille tunnelen. 

"Å nei, den minste litla geitå har spist oss!" 

Men vi var vel ikke føde nok, så den feis oss raskt ut igjen!

Etter en liten stund kjørte de inn i den mellomste tunnelen. 

"Å nei, der spiste den mellomsta geitå oss!" 

Heller ikke den syntes vi var føde nok, og feis oss ut etter en liten stund. 

Tilslutt kjørte de inn i "den långaste tunnelen". 

"Å nei, nå spiste den største geitå oss o!" 

Men den syntes å være altetende, og vi ble bekymret for om vi i det hele tatt ville komme oss ut. Men tilslutt hadde geita bestemt seg for at den ikke ville ha oss, og feis oss ut med et brak!

Snipp snapp snute så var bilen med folkene ute! 

Sånn blir det når barn i fisehumoralder lage eventyr! 

Det er godt vi har fastslått at det ikke finnes troll som kan sperre veien til sæteren, for geiter bør tydeligvis ikke gå sultne alt for lenge!

Topp tur!

Mor trosset værmeldingene og bestemte seg for at i dag måtte det bli skikkelig tur etter noen heller rolige juledager. 

Siden vi allikevel hadde et ærend til byen, ble Vardafjell mål for dagens tur. 

Vi gikk selvfølgelig den bratte naturstien opp! 

Det vil si de lå mer på bakken og rullet rundt, ikke fordi de var trøtte og sure, simpelthen bare fordi det var gøy!

En mer lystbetont og humørfull tur enn dette bryr jeg meg ikke om å drømme om en gang! 

Dette var ikke bare en topptur, men en topp tur! 

Det blåste godt, 

men vi hadde faktisk litt sol. 

Utstikkeren på bildet er bunkersen på toppen av fjellet.

"Mamma, du måtte ikkje sei at eg sko kosa meg." 

"Koffer ikkje, kose du deg ikkje da?" 

"Nei, det va ikkje kjekt å vær her inne aleina!" 

Mor klandrer han ikke! 

Jeg må skryte av den nye jakken min, en Bergans dunjakke. Under hadde jeg kun en superull-genser. Kan ikke huske sist jeg hadde så lite klær på, og var så veltemperert! 

Hvis du ser vekk i fra at mor hadde puttet frosne (innpakkede, selvfølgelig) pannekaker i lommene for å prøve å tine dem med kroppstemperaturen! 

Det lykkes ikke!

Mor har nemlig et mål om sunnere turmat som allikevel er god og belønnende for både små og store. Mor skårer på første del, matlagingen, men har ennå et stykke igjen når det kommer til planlegging! 

Pannekaker:

3 dl hvetemel

 3 dl havremel (malte havregryn)

 0,25 dl Tagatesse (søtningsalternativ)

1/2 ts salt

1 liter ekstra lettmelk

4 egg

Stekes i økologisk Cocosaolje pure (kokosolje uten smak)

Røren skal visst egentlig svelle en halvtimes tid før eggene skal oppi, men sånt har jeg ikke tid til! Godt blir det uansett! 

Is-teen jeg lagde her om dagen falt ikke helt i smak, men når den ble helt over på originale is-te flasker smakte den mye bedre!

Neste gang blir det en liten endring, da tror jeg ikke det blir så stor forskjell fra kjøpe is-te!

Is-te:

ca 1,8 liter kokt vann

5 poser koffeinfri fersken-te

2 ts Tagatesse

Trekkes som anvist på pakken. En del vann fordamper så det blir ca halvannen liter.

Vel, ingen spiste nistematen selv om de gjorde et tappert forsøk, det skal de ha!

Vi endte opp med akkurat det mor prøver å styre unna, nemlig boller og sjokomelk fra butikken! 

Til gjengjeld ble middagen/kveldsen mye sunnere. 

Barna er av typen "eg like ikkje, og eg vil ikke smaka for eg like det ikkje!" 

Mor har innsett at det er en del av utviklingen, de er ikke underernærte, men havrepolarbrød med syltetøy og kyllingpostei til de fleste måltidene... vel.

Hjemmelaget pizzabunn: 

3 dl hvetemel

3 dl havremel (malte havregryn)

0,6 dl Fiberfin (erstatt ca 10% av hvetemelet)
1 pk gjær 

1/2 ts salt

2,25 dl lunkent vann

3 ss rapsolje

litt raspet parmesanost

Deigen ble litt mer porøs å jobbe med enn ellers, men ikke smuldrete. 

Hjemmelaget mild pizzasaus:

1 boks hermetiske tomater

1 kokt gulrot

1/3 lett kokt squash

2 ss utblandede Chia frø (utrolig næringsrikt, uten smak)

Alt moses sammen med stavmikser og tilsettes ketchup uten sukker, worcestershire sauce, 1 ss lettrømme, salt, pepper, oregano, basilikum og estragon. 

Ikke spør om blandingsforhold for det er tatt på slumpen  og smakt til underveis! 

På toppen var det kun skinke og ost, for det er det eneste ungene vil ha.
Far tok en ny vri, han toppet pizzastykkene sine med kanel!

Men mor lurte dem! De spiste nesten halvannet stykke hver, far likte det, mor likte det; 1-0 til mor!

2015 er Friluftslivets år, og vi satser på å være mye ute dette året også!

Så, bli med ut, folkens!

De døde sover i skattekister!

Selv om ungene ikke har opplevd dødsfall så har vi snakket en del om døden, og om at de døde begraves i kister under jorden.  

"Ska me gå på kirkegården og setta lys på gravene når det nærme seg jul?" 

"Koffer tenne me lys?" 

"Det e fordi me e gla i dei menneskene som nå e dø, og me savne dei. Derfor passe me på at det e fint på gravå og me tenne lys for dei" 

"Mamma, sove dei i skattekister?" 

"Ja, det kan me sei, dei e jo på ein måte skattene våre!"

Vannuttak på Vår Frelsers Gravlund.

Så kom dagen for lys-tenning og mor bestemte seg for å lage en tur ut av det, med nistemat i sekken. Vi hadde knapt parkert før det ble mas om boller, selv om vi hadde spist før vi dro hjemmefra.
"Det regne sånn nå, me vente te det blir opphold, så sette me oss på benken utforbi kapellet."
"Årh, men eg e sulten nå!"
Vi gikk noen skritt til; "mamma, eg e iskalde på hendene mine."
Av med ryggsekk, på med hansker, på med ryggsekk.

Først var det farfar som fikk lys.
Han ble bare 56 år og døde da jeg var ni år, så dessverre husker jeg ikke så veldig mye. Men jeg kan fortsatt høre latteren hans!
Jeg har også en skattekiste, og i den er det et viskelær jeg fikk i presang av farfar den gangen jeg samlet på viskelær! 

Det blir lite rom for mimring når en har to sultne unger med, så av med ryggsekk, hver sin bolle i hånden, på med ryggsekk!
"Nei, ikkje spenn i lyktå!"

Så trasket vi videre til mine tippoldeforeldres grav.
Tippoldemor levde til jeg var åtte år, hun ble nesten 98 år!
Siden man har et annet fokus som barn så er det slikkepinnen jeg alltid fikk som jeg husker best!
Den lå i kjøleskapet, i den tiden da kjøleskapet gjerne stod på gangen gjemt bak en gardin.
Kjøleskap bak en gardin på gangen hadde også hennes eldste datter, min oldemor!

Tippoldefar fikk jeg aldri møtt, men på veggen i stua vår henger tre rammer som han har skåret ut! Foreløpig liker jeg dem best uten bilder i.

"Mamma, kan eg få mer bolla?"
"Du må nå venta te du har spist opp den du har."
"Mamma, eg vil ikkje ha hanskar på."
Av med ryggsekk, oppi med hansker, på med ryggsekk!
"Nei, eg sa ikkje spenn i lyktene!"

I denne familiegraven hviler også deres mellomste datter og hennes mann. Han malte bilder som hang overalt i stuen deres, og han hadde en veldig mørk stemme!
Han ble 91 år, og jeg var nitten da han døde.

Hun var en bitteliten smilende dame som i en alder av 89 år og enke, bygde seg et flunkende nytt hus tilpasset alderdommen. Hun var så liten at når hun skulle sette i kontakten til
kaffetrakteren på kjøkkenet måtte hun åpne skapdøren under og trø på nederste hylle for å rekke opp!
Hun ble like gammel som moren sin, og døde da jeg var trettien år.
Hver jul henges denne julestjernen opp som hun har heklet!

"Å mamma, kan me ta pause nå, eg e så trøtte i beinå"
"Men me har jo nesten ikkje gått noenting"
"Mamma, nå har eg spist opp bollå mi, mere bolla."
Av med ryggsekk, ny bolle, på med ryggsekk!
"Nei, la vær med å trø på blomstene!"

Neste var oldemor og oldebessen. De var jeg mye hos i barndommen da vi bodde nær hverandre. Oldebessen husker jeg som en litt streng mann som ofte hvilte på divanen når jeg var der. Og i hjørneskapet ved siden av hadde han alltid kandissukker som jeg fikk smake!
Han ble 79 år, og jeg var åtte da han døde.
Oldemor var sprek som bare det. Hun hadde eget kartotek til alle bøkene sine, og et eget rom til alle dukkene hun sydde og samlet på. Det var ganske skummelt å sove på det rommet!
Oldemor ble 95 år gammel, da var jeg tjuesju år.

Oldebessen og søsteren hans overtok og drev Lunchsalongen i Strandgata i Haugesund etter foreldrene sine, og jeg er så heldig å ha noen av serveringsskålene fra kafeen. Disse er i daglig bruk! 

"Eg o vil ha mer bolla."
Av med sekken, mer bolla, på med sekken.
Plutselig lå bollen flat på bakken. "Men ikkje trø på den da, ta den opp."
"Mamma, eg gav bollå mi te fuglane".
"Nei, slutt å trø på alle kransane, det e strengt forbudt!"

Vi satte også et lys på graven til min mormor og morfars svoger. De to familiene bodde i en tomannsbolig, og når jeg var på besøk hos besteforeldrene mine stakk han gjerne hodet ut kjøkkenvinduet delte ut nybakte kaker! Jeg har også en fin stein som han har slipt.

"Mamma, eg e tørst."
 "Kan me venta, så ska me setta oss på ein av benkene snart!"
"Få drikka NÅ!"
Mor er veldig lei av å ta av og på ryggsekken og er bestemt på at drikke får vente noen minutter til. Vi hadde kun vært her en knapp halvtime.
Men ungene har fått nok. Mor og.
Hvem bestemte egentlig at det er naturlig for små barn å slutte å sove på dagtid midt i trassalderen? Trassig nekter hun å sove, og trassige blir hun når hun ikke sover!

Vi gikk videre til min morfars (bessens) grav.
Han skulle ha fylt 77 år, og døde knapt to måneder før min tredveårsdag.
Han har jeg mye historie med og gode minner om. Jeg bad han en gang om å komme å spøke for meg slik at jeg fikk treffe han selv etter at han var død, men da lo han og sa at det skulle jeg slippe.
Men på dødsleiet spurte han sønnen sin om han kunne skaffe han en telefon som han kunne ringe med fra andre siden!

Og hver jul står skålene han har skjært og dreid på kjøkkenet med nøtter i!

"EG E TØRST, FÅ DRIKKA NÅ" gikk på repeat. 

Mor klager på at de små er så utålmodige, men er minst like utålmodig selv!
Det var ikke det at de ikke skulle få drikke, men mor ble så lei av å bli kommandert rundt.
Det var godt det ikke var så mange folk på kirkegården for om ungene ikke hørte på meg, så var nok ikke jeg vanskelig å høre!
Min mormor, som også var med, bestakk de små med kjeks men det ble de selvfølgelig mer tørste av!
"Nei, ikkje klatra på gravsteinane, det e ingen hest!"

Siste grav var min farmors grav, den nyeste og den jeg var veldig sikker på å finne. Men den fant jeg altså ikke. Vi lette og lette, og mor og ungene var like sure.
Istedet gav vi opp og dro hjem til mormor/oldemor og fikk ferskt brød og kakao!

Men også farmor skulle få lys på graven så vi dro tilbake med min far som veiviser. Farmor var en flott dame med masse humor og en skarp tunge. Jeg er sikker på at hun hadde hatt noen kvasse men velvalgte ord om vår første tur på kirkegården. Jeg synes jeg hører henne!
Hun ble 76 år, men egentlig bare 19 år da hun var skuddårsbarn! Jeg var trettifire år da hun døde.

Denne har jeg arvet av farmor, hun hadde skrevet navnet mitt under. Det gjorde hun med de tingene som skulle arves.
Når jeg først hørte om det syntes jeg det var litt rart, men nå tenker jeg at det er fint å ha et minne, ikke bare en hvilken som helst arvet ting, men en ting som farmor faktisk ønsket at jeg skulle ha! 

Forøvrig gikk det mye bedre på denne turen. Selv om mor hadde lovet at det bare var én grav vi skulle på, fikk mor også sett graven til broren og svogeren til farmor, og graven til min barndomsvenninnes far.

Det hjelper å ha med en myndig morfar!

Husk å minnes de som vi ikke lengre har med oss, og samtidig bruke det nye året til å skape nye, gode minner sammen med de menneskene som vi er glade i!
(Så gjenstår det å se hvordan mine barn vil minnes deres galne mor som skulle dra dem med på tur overalt!)

Riktig godt nyttår ønskes alle!

Æsj, ein reinsdyrbæsj

Her om dagen kom mor over en oppskrift på "reinsdyrbæsj" (Idébank for småbarnsforeldre). 

Det måtte bare prøves! 

De små er i rette alder der bæsj kan være både humor, skjellsord, nesten en tilstand og nå altså snacks! De var veldig spente.

Prosessen var så enkel som beskrevet, og vi hadde mye moro med navnet!

Deigen så nå litt basjen ut

og mor syntes også det smakte litt basjent,

men ungene likte det og mye ble spist underveis!

3 dl havregryn. 

1 dl sukker. 

1 ss bakekakao. 

1 ts vaniljesukker. 

Alt det tørre røres sammen.

100 g romtemperert smør. 

1 ss kaffe. 

Bland alt sammen til en god klump, og trill til små kuler. 

Disse kan rulles i kakestrø eller kokos.

En annen oppskrift mor også kom over var på å lage egen fuglemat til småfuglene 

(Utetid-lag fuglemat). 

Det begynte bra, ungene var deltagende, de målte opp, blandet sammen og koste seg med å plukke ut peanøtter og rosiner ut av bollen igjen for å spise disse.
Men så skjedde det noe.
Litlejenta ble mer opptatt av å klippe i stykker et loom band armbånd, guttungen fant ut at det var lurt å dyppe såpebobleboksen i vannglasset til mor, og i et ubevoktet øyeblikk begynte litlejenta å grave fuglematen ut av formene.
Mor sendte dem inn i stuen for å se på tv, og det var de fornøyde med. Mor også.
Hadde det vært sjokolade biter i fuglematen også hadde de nok vært mye mer interesserte!

Vi brukte litt brødrester, lettkokte havregryn, hakkede mandler, valnøtter og usaltede peanøtter, rosiner, solsikkefrø og smeltet delfiafett. 

Bommet nok litt på mengde fett i forhold til ingredienser så det var usikkert om alt ville holde sammen. Fikk ungene avgårde til barnehagen i en fei, og handlet mer delfiafett som ble fylt rett oppi de allerede fylte formene! Det var nok en rett avgjørelse!

Figurene tok vi med til sykehjemmet hvor mor jobber, og hang dem opp i sansehagene. Forhåpentligvis blir de til glede for beboerne som kan følge med på fugleliv.
Hvis fuglene vil ha maten vår da!







Mens vi var der kom det en skikkelig haglbyge, og det ble plutselig vinter!
"Eg elske nø", sa litlejenta!

Resten hang vi opp i treet utenfor kjøkkenvinduet.
"Kom fuglar, me har mat te dokker!"

Vi har hatt meiseboller i treet tidligere, og ungene har fulgt godt med.
Så langt har vi sett mest skjærer, og noen rødstruper.

Det er kanskje litt kjedelig med alle "hilsenene" fuglene legger igjen rett utenfor døren, men det kunne vært verre, det kunne ha vært reinsdyrbæsj! 

Førjulstur til Kringsjå

Årets siste tur med Barnas Turlag gikk til Kringsjå. 

Ganske mange hadde møtt opp selv om været ikke var det beste. Flinke foreldre, for det er ofte vi som syter mest med dårlig vær!

Utsikt fra Steinsfjellet

Vi gikk turen i sommer (Tur til Kringsjå) og brukte ganske lang tid, men i dag trasket de to små avgårde i jevnt tempo.
Og for første gang var vi ikke de siste som kom frem, bare nest sist!

Litlejenta stopper alltid og venter på mor som irriterende nok alltid må ta bilder!

Vel fremme var grillen tent og gløggen stod klar!

Av en eller annen grunn har eventyret om de tre bukkene Bruse en tendens til å bli dramatisert på turene våre!
I dag var far den store bukken Bruse, men han var litt rask i vendingen og gikk foran både den lille og den mellomste bukkene Bruse. Da de ville over var det ikke noe troll igjen til å skremme dem.
Slikt blir det lite eventyr av!

"Hvem er det som tramper på min bro?"

Om det haglet da vi startet turen, så var det ikke vintervær som dominerte resten av turen!

Etterhvert dukket Kringsjånissen opp.
Da vi var på julegateåpning i Kopervik gikk vi glipp av nissen (les godtepose) fordi mor absolutt måtte inn på en skobutikk med opphørssalg! Det ble en temmelig tårevåt avslutning på den dagen. Forhåpentligvis ble dette et plaster på såret, i det minste en pepperkake i magen!

Hodelykter og refleksvester er påkrevd når vi skal gjennom skogen i dette mørket!

Til kvelds ble det kakao og krem, sammen med pepperkakene vi laga i dag morges, og en god film!

Forresten har litlejenta plukket blomst til meg i dag. Med en neglesaks!
Og jeg som var så stolt av at planten min som jeg nesten tar livet av mellom hver vanning, endelig hadde komt seg igjen og fått blomst!

God adventssøndag!