Det har blitt spredt mellom turene i sommer og høst, men jeg har styrket innsatsen mot slutten i håp om å komme meg igjennom de siste Tysvær - turene før 1. November.
TIRSDAG 04. AUGUST: SÅT
Dette var en av mine mange regnvåte turer, men jeg slapp heldigvis unna de verste styrtregnbygene som kom både i forkant og etterkant av turen!
Turen, en blå løype, startet ved rasteplassen på den gamle vegen ved Toskatjønn, derfra er det 2,1 km til toppen, 239 m.o.h.
I slikt vær er behovet for å stoppe opp og nyte naturen ikke like sterkt, fokuset ligger på å hente koden og komme seg hjem.
Men etterpå kjenner en at en tur i regn gjør minst like godt!
Dette var en av mine mange regnvåte turer, men jeg slapp heldigvis unna de verste styrtregnbygene som kom både i forkant og etterkant av turen!
Turen, en blå løype, startet ved rasteplassen på den gamle vegen ved Toskatjønn, derfra er det 2,1 km til toppen, 239 m.o.h.
I slikt vær er behovet for å stoppe opp og nyte naturen ikke like sterkt, fokuset ligger på å hente koden og komme seg hjem.
Men etterpå kjenner en at en tur i regn gjør minst like godt!
TIRSDAG 22. SEPTEMBER: ÅDNAFJELLET
Ca. halvannen måned siden forrige alenetur, det var litt tungt å komme seg ut døra i dag.
Startet med en enkel tur for å øke motivasjonen, og da falt valget på Ådnafjell, 126 m.o.h. og 2,5 km tur-retur.
Hadde akkurat parkert og gjort meg klar da det tikket inn en teksmelding fra jobb om at jeg måtte huske HMS møte den dagen. Noe jeg hadde plottet inn i kalenderen to dager senere.
Jeg så meg ikke syn i snu når jeg endelig hadde kommet meg ut.
Et raskt blikk på klokken og jeg bestemte meg for at det kunne gå akkurat før jeg måtte sette snuten hjemover igjen!
Startet med en enkel tur for å øke motivasjonen, og da falt valget på Ådnafjell, 126 m.o.h. og 2,5 km tur-retur.
Hadde akkurat parkert og gjort meg klar da det tikket inn en teksmelding fra jobb om at jeg måtte huske HMS møte den dagen. Noe jeg hadde plottet inn i kalenderen to dager senere.
Jeg så meg ikke syn i snu når jeg endelig hadde kommet meg ut.
Et raskt blikk på klokken og jeg bestemte meg for at det kunne gå akkurat før jeg måtte sette snuten hjemover igjen!
En enkel løype, kunne fint gått her med ungene. Hvis de bare hadde villet!
Turen tok ca én time hver vei.
Turen tok ca én time hver vei.
Ja, jeg er muligens bittelitt skadet av unger i tydeligvis evigvarende "bæsj-og-tiss-og-fis-e-løye"-fase, men egentlig syntes jeg bare det lignet på et tredimensjonalt turkart!
TORSDAG 24. SEPTEMBER: LITLASKOGFJELLET
Nok en regntung og forblåst dag, men lot ikke det stoppe meg!
Turen til Litlaskogfjellet, 193 m.o.h. starter på grusvei, samme sted hvor deler av Hårfagrerittet sykles.
Løypa gikk i veldig åpent terreng.
Det gjorde det noe mer komplisert når jeg (som alltid) var veldig tissetrengt.
Men jeg tenkte at selv om jeg har god utsikt, så ser jeg ikke folkene, og de ser nok sikkert ikke meg heller når jeg setter meg på huk.
Så jeg gjorde meg klar, men der spottet jeg en turgåer på god avstand. Og jeg er viss på at turgåeren ville ha spottet meg om jeg hadde blottet min hvite ende!
Det var den sjansen, tenkte jeg.
Etter å ha passert hverandre og hilst høflig på turgåervis, fant jeg heldigvis en skjermet plass før jeg skulle ut i åpent terreng igjen!
Lett tur men med litt stigning. Det går fint an å gå også denne turen med barn. Jeg brukte ca 45 minutt hver vei.
Turen til Litlaskogfjellet, 193 m.o.h. starter på grusvei, samme sted hvor deler av Hårfagrerittet sykles.
Løypa gikk i veldig åpent terreng.
Det gjorde det noe mer komplisert når jeg (som alltid) var veldig tissetrengt.
Men jeg tenkte at selv om jeg har god utsikt, så ser jeg ikke folkene, og de ser nok sikkert ikke meg heller når jeg setter meg på huk.
Så jeg gjorde meg klar, men der spottet jeg en turgåer på god avstand. Og jeg er viss på at turgåeren ville ha spottet meg om jeg hadde blottet min hvite ende!
Det var den sjansen, tenkte jeg.
Etter å ha passert hverandre og hilst høflig på turgåervis, fant jeg heldigvis en skjermet plass før jeg skulle ut i åpent terreng igjen!
Lett tur men med litt stigning. Det går fint an å gå også denne turen med barn. Jeg brukte ca 45 minutt hver vei.
Fant denne fine på min vei, tror ikke den var særlig levende da.
MANDAG 05. OKTOBER: VALHEST
Vurderte om jeg i det hele tatt orket å stå opp i dag, men et gløtt ut vinduet fikk meg raskt ut av senga.
Det var så fint og varmt at for første gang har jeg kledd meg for mye for en tur!
Det var så fint og varmt at for første gang har jeg kledd meg for mye for en tur!
Turen til Valhest kan startes fra Aksdal, fylkesgrensa mellom Tysvær og Sveio eller fra Stakkestad. Jeg valgte sistnevnte startsted, en kortere vei, da turene skal passe inn mens ungene er i barnehagen.
Blå tur, 3,5 km hver vei, brukte halvannen time hver vei.
Her var jeg!
Blå tur, 3,5 km hver vei, brukte halvannen time hver vei.
Her var jeg!
Stort sett går turene mine i pøsregn så sulten blir for det meste ignorert til jeg er tilbake i bilen.
I dag satte jeg meg ned på toppen og bare nøt utsikt, sol og stillhet!
Flere ganger måtte jeg stoppe opp og lytte, og jeg hørte... ingenting! Fantastisk deilig!
Fant en larve også på denne turen, litt mer levende denne!
Stort sett ser jeg opp og frem for å nyte utsikten, men når noen akkurat har fortalt at de har sett en hoggorm på stien, søker blikket seg automatisk nedover.
Fordelen er at da ser jeg andre fine ting, som dette edderkoppnettet!
TIRSDAG 06. OKTOBER: HEST
Lang kjøretur for kort tur, men for en fin tur!
Første del av turen gikk på grusvei, den bratteste stigningen gikk gjennom skog og så var det beine veien til toppen!
Værvarselet meldte obsvarsel for vind langs kysten denne dagen, og jammen blåste det godt på toppen.
Utsikten i dette nydelige været var uansett verdt å måtte holde seg litt ekstra fast for!
Brukte ca 40 min hver vei, og neste gang tar jeg ungene med!
Det er høst.
Utsikt nordover mot Skjoldastraumen.
Uansett hvor tidlig på dagen jeg går tur, er det alltid noen som har vært der før meg samme dag og skrevet i boka.
I dag var jeg først!
Utsikt over Boknafjorden.
TIRSDAG 13. OKTOBER: ROSSAFJELLET OG STØLANUTEN
Dette er vel den turen jeg har sytt mest med å ta fatt på. Mest fordi den turen er lengst vekk og krever at jeg starter tidlig for å rekke barnehagen.
Det hjelper at turen allerede starter ca 200 m.o.h.!
Like før Nedstrand svinger en av til venstre mot Gurigjerde og Aksland. Veien følges oppover til en kommer til merket P-plass.
Disse dyrene sperret veien for meg en stund, men bestemte seg etterhvert for å slippe bilen forbi!
Jeg er ikke redd kyr, men da ca. 15 store, svarte kyr stod midt på turstien og nistrirret på meg, kjente jeg virkelig på følelsen "hva gjør jeg hvis de springer mot meg nå?"
Heldigvis var jeg mye skumlere for dem enn de for meg!
For å komme "til fjells" som det stod på et skilt, må en først gå gjennom et gammelt gårdstun.
Skulle tro at det var stille her, men det hørtes et kakofoni av bjellesauer fra alle kanter.
Jeg har aldri hørt noe lignende, men det var ganske fint.
Badnavatnet.
Jeg har sendt mange varme tanker til alle ildsjelene som har brukt antagelig utallige timer med å preparere, vedlikeholde og merke turløyper, men jeg håper virkelig de har sluppet å bære turbordet helt opp til Rossafjellet, 574 m.o.h!
Brukte ca. én time opp.
Siden jeg nå først var her, og hadde bedre tid enn jeg hadde sett for meg, så måtte jeg selvfølgelig opp til Stølanuten, 578 m.o.h, nesthøyeste topp i nedstrandsfjellene etter Lammanuten.
Fra den ene toppen til den andre gikk jeg 35 minutt.
Begge løypene er merket som blå løyper.
Det gikk ganske bratt ned på ene siden av Stølanuten.
Tysværturene kommer jeg nok alltid til å forbinde med disse fine larvene.
Denne var ekstra stor og lodden!
Det er utrolig flott i nedstrandsfjellene, her ønsker jeg å gå mye mer.
Det er vel verd kjøreturen for en dagstur her!
God tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar