Releaseparty Barnas Turlag 2015

13. januar 2015; releaseparty for turprogrammet 2015 til Barnas Turlag, startskudd for Friluftslivets år 2015 og #nattinaturen. 

Turen gikk til Friluftshuset i Djupadalen. 

Været ble bedre enn værmeldingene spådde, men vi hadde ikke gått mer enn en meter fra bilen før haglbygen var over oss og inn under klærne! Det ble med den ene bygen, men nå var det jo hvit snø på bakken så da var alt bare fint!

Stormen/orkanen Nina har fart hardt på sin vei, og praktiske omstendigheter rundt trær som blåser overende var samtaleemne for et godt stykke av veien!

Endene var sultne, og samlet seg raskt rundt oss.
Mor foreslo at de kunne dele av kjeksen sin, men se det ville de ikke!

De ville selvfølgelig rutsje, men det ville ha blitt en våt og kald fornøyelse da vannstanden gikk langt opp på rusjebanen. 

Hadde vært perfekt om det var sommer! 

Blåtimen

Trollet må alltid klemmes på, men det luktet visst vondt!

Fjordårets releaseparty talte godt over 200 mennesker, årets releaseparty mindre enn 20. 

Det har vel sammenheng med at det er ukedag og folk knapt har fått kommet seg hjem fra jobb. 

Koselig var det uansett! 

Dagens turmat-tips for de som har utålmodige barn som er kresne i matveien: mattermos med allerede ferdigtrekte pølser som kan liksom-grilles på bålet!

Mors søte små vil ikke ha det svarte på grillede pølser, ei heller har de tålmodighet til å vente til pølsene faktisk er ferdige, men de har selvfølgelig lyst til å grille dem!
Så de fikk grille ferdigtrekte pølser, så mange sekunder det varte! Allikevel var pølsene klare til fortæring, og ungene var strålende fornøyde!
Bokstavkjeks er alltid en suksess, særlig nå som de har begynt å interessere seg for bokstaver. "Mamma, ka tall e detta?" sa litlejenta. "E." "E for mamma!" sa hun da. I og for seg rett, siden jeg heter Evy. "Ka bokstav e detta da, mamma?" sa guttungen. "K." "K for kåna!" sa han og lo så godt! Hvor tar de det fra!

Ungdomsgruppa skulle opp senere og se film og sove ute. I mellomtiden hadde vi det gøy med skyggefilm på det utendørs lerretet som var satt opp for anledningen!

I motsetning til forrige tur-retur, Veien frem, men helst ikke tilbake! gikk denne returen som en drøm! Men så hadde da også mor hatt tydelig fokus på at turen har to etapper, én til hytta og èn tilbake til bilen!

I forbindelse med Friluftslivets år oppfordres Norges befolkning til en #nattinaturen akkurat i natt. Det skulle egentlig ungene og jeg. Vi har snakket mye om det og vi gledet oss masse. Men vi har også snakket om at vi må se været an.

Den første overnattingen ute må være en god opplevelse som frister til gjentakelse.
Vi skulle bruke mandagen til å gjøre klart for utesoving slik at vi kunne gå rett i teltet etter turen. Men i går var det ikke vær til å stå ute med slikt. Og denne natten er det meldt ustabilt vær opptil stiv kuling, og utrygt for torden.
Så selv om spesielt guttungen var veldig skuffet så tror jeg at jeg vil velge en annen dag for den første utesovingen!

De små har, omtrent hver natt siden i høst, krøpet ned i vår seng midt på natta fordi de er "redde for vinden og regnet og haglet og torden og lyn og viftå og mørket, men eg e ikkje redde å sova ute når du e med, mamma! Me kan jo begynna å sova ute, og så kan me gå inn seinare, sant mamma?"

I skrivende stund er stille men det kommer noen haglbyger og vindråser innimellom som knaker godt i huset.
Så nå skal mor legge seg og vente på to par små tassende føtter som kryper opp i sengen og finner sine faste plasser! 

Fossen ved stemmen i Djupadalen