"Kjeeedelig, tooo turar på raaad."
Det bare må vær sånn e eg redd, ingen vei utenom.
Det bare må vær sånn e eg redd, ingen vei utenom.
Uavhengig av mental forberedelse, uavhengig av praktisk klargjøring og uavhengig av mitt stressnivå.
Eg har komt fram te at det e ein del av prosessen fordi voksne og barn e usynkrone!
Me voksne starte med stort engasjement og iver over kor kjekt me ska få det.
Ungane va ikkje der, for å sei det sånn! (Det hjalp kanskje ikkje at dei va våkne te i tolv-ett tiå i natt med overnattingsbesøk!)
Ungane va ikkje der, for å sei det sånn! (Det hjalp kanskje ikkje at dei va våkne te i tolv-ett tiå i natt med overnattingsbesøk!)
Turen i dag gjekk te Litlavatnet, ein av ti TellTur-turar i Karmøy kommune.
Tenke å legga listå lavt, men har et ønske om å klara dessa ti turane mellom april og november.
I år e det egen klasse for barn, kanskje ungane kan syns det e litt gøy.
Et av tiltakene eg har iverksatt e at me alltid ska gå i lag med flere ungar sånn at dei alltid har noen å vær synkrone sammen med. Det e kjekt hvis eg o har noen voksne som eg kan vær synkron med, det blir litt mer rettferdig!
I dag va me tri voksne og seks ungar, og målet med turen blei raskt å finna mest mulig frosk og padder.
Padder e populære dyr som alle høylydt ville holda, men det viste det viste seg å vær nok te alle!
"Sett den fra deg nå, du kan ikkje bæra på den heile veien, stakkar."
"Joo, eg ska bæra den heilt te den dør, og så ska eg pynta på rommet med den."
"Nei du, det ska du iallefall ikkje!"
Det kan gå hardt for seg å leita itte padder når steinane e motvillige te å bli snudd på.
Heldigvis hadde me vidunderproduktet plaster med, ikkje bare samle det blod, men det kurere både smerter og stille gråt!
Ittehvert begynne usynkroniseringen å merkas godt. Ungane finne vann, det blir fred te å snakka voksent ei stund. Og nå e me voksne fornøyde; målet e nådd, me har preika, spist, e begynt å bli litt kalde og e klare te å dra hjem.
Så då rope me selvfølgelig at ungane må komma, me ska hjem.
"Me vil væra her", brøles det tebake!
Selvfølgelig, for det e nå ungane e på topp!
Så på vei te turmålet mase me om at de må komma for me vil fram te målet mens ungane bare vil leka der de e, og på vei fra turmålet mase me om at de må komma for me vil hjem mens dei vil leka ved turmålet me maste om i starten!
Det kreves litt lek underveis på returen, i dag blei det blindebukk.
(Eg tror kanskje det va ein kul og akseptabel måte å holda mammen i håndå på når han va litt trøtt og sliten, men eg love å ikkje sei det te noen!)
Ungane våga seg på naturens ferskvare, hver sin granknopp!
Men å få de te å smaka på vanlig mat, se det vil de ikkje!
Eg tror nok de foretrakk detta vel hjemma, itte varme bad og tørre klær!
Bare så det e sagt, så klage eg ikkje over turen for me hadde det veldig kjekt og alle ungane va kjekke, og det e lov å væra trøtt og sliten.
Eg tror bare eg har avdekka noen forskjeller som kan jobbast med videre!
Eg tror bare eg har avdekka noen forskjeller som kan jobbast med videre!
