Det var en gang "eg e ei fine prinsessa" og "eg e ein smarte prins".
De bodde i et tilsynelatende vakkert slott
i en tilsynelatende vakker park.
Parken hadde flere løse fugler og til og med en løs hund.
Denne dagen ble mor invitert til (å lage) piknik på slottet.
"Eg e ei fine prinsessa" og "eg e ein smarte prins" viste stolt rundt på slottet. Mor unnlot å fortelle at slottet på ingen måte tilfredsstilte dagens krav til hygiene. Her fantes det meste av det som løse fugler kan legge fra seg. For en gangs skyld var hun takknemlig for barna var utålmodige av natur, pikniken var raskt unnagjort og de forflyttet seg til lekeparken i slottets forgård!
Parken hadde flere løse fugler og til og med en løs hund.
Denne dagen ble mor invitert til (å lage) piknik på slottet.
"Eg e ei fine prinsessa" og "eg e ein smarte prins" viste stolt rundt på slottet. Mor unnlot å fortelle at slottet på ingen måte tilfredsstilte dagens krav til hygiene. Her fantes det meste av det som løse fugler kan legge fra seg. For en gangs skyld var hun takknemlig for barna var utålmodige av natur, pikniken var raskt unnagjort og de forflyttet seg til lekeparken i slottets forgård!
Ferden gikk videre til gratiskino og eventyret om Tingeling og sjørøverfeen.
Her begynte fasaden å slå sprekker.
Ungene satt vel knapt på setet under filmen, men de var forholdsvis kontrollert urolige så mor lot dem stå. Bare et par minutt før filmens slutt ble en illskrikende prinsesse båret ut!
Her begynte fasaden å slå sprekker.
Ungene satt vel knapt på setet under filmen, men de var forholdsvis kontrollert urolige så mor lot dem stå. Bare et par minutt før filmens slutt ble en illskrikende prinsesse båret ut!
Hvor passer det så bedre å gå for prinser og prinsesser små enn til eventyrenes høyborg, biblioteket!
Mor ristet beklagende, men smilende, på hodet til en av de andre besøkende på biblioteket over lydnivået til ungene. Denne trøstet med at det var vel lov med litt mer musikk på barneavdelingen. Joda, svarte mor og nikket mot prinsessen, hun der laget virkelig nok musikk på kinoen. Hvorpå den besøkende kunne bekrefte at henne hadde han hørt, ja!
Omgitt av eventyr var de allikevel mest interessert i eventyret de laget selv. Og mor innså at små kongelige høyheter ikke finnes i eventyrene, de ER eventyret! Og som i eventyrene er det på godt og vondt.
Mor ristet beklagende, men smilende, på hodet til en av de andre besøkende på biblioteket over lydnivået til ungene. Denne trøstet med at det var vel lov med litt mer musikk på barneavdelingen. Joda, svarte mor og nikket mot prinsessen, hun der laget virkelig nok musikk på kinoen. Hvorpå den besøkende kunne bekrefte at henne hadde han hørt, ja!
Omgitt av eventyr var de allikevel mest interessert i eventyret de laget selv. Og mor innså at små kongelige høyheter ikke finnes i eventyrene, de ER eventyret! Og som i eventyrene er det på godt og vondt.
Vel hjemme tok eventyret en lumsk vending da det viste seg at "eg e ei fine prinsessa" og "eg e ein smarte prins" egentlig var trollunger og mor var en heks! Trollungene ble puttet i seng før seks, og heksa var egentlig bare trollemor som sang de vakreste ord hun kjente, skjønt det er nok bare trollunger som kan høre det vakre i det! Ti minutter senere sov de som engler!
Snipp snapp snute, endelig var denne dagen ute!
Koselig, hverdagseventyr :) Trøst deg med at om noen år husker de ikke at de skrek på kinoen, bare at det var veldig kjekt. Kanskje verre med deg da.... ?! :)
SvarSlettKlem fra meg