torsdag 15. juni 2017

Ny periode, nye interesser


Siden eg ikkje får ungane med på tur lengre så har eg ikkje hatt noe å skriva om på bloggen heller.
Men nå har me kjøpt oss nytt hus så då får eg skriva litt om det istedet! 
Derfor går eg tebake te å vær PeriodEvys, for det e nå ein gong den eg e; Evy som gjør ulike ting periodevis!



Her e mye å ta fatt i både ute og inne, og planane e månge og omfattande. 
Men eg ska forsøka å ikkje bombardera dåkke alt for mye!


Noe av det eg kanskje glede meg mest te e hagen. 
Eg har lenge hatt lyst på ein spiselig hage. Nå har me ikkje mindre enn tre plommetrer, et epletre, stikkelsbærbuskar, rabarbra og gressløk. 
Og så har eg lært at både skvallerkål (noe me har mye av) og bladene te reddiken kan spisast! 
Faktisk hadde eg reddikblad på hamburgeren i mangel på vanlig salat, funka som bare det!


Rabarbra har eg ikkje spist siden eg va unge, så det va første prosjekt å finna ut mer om. 
Vet iallefall at eg ska ikkje spørra pappa om hjelp der!
I tidlig barnaskolealder (meg altså) grov pappa vekk ein rabarbraplante me hadde. Men eg måtte ikkje vær lei meg sa han, for han visste ein plass kor me kunne kjøpa nye, og dei kunne fås med blåbærsmak, jordbærsmak og bringebærsmak. Valget va mitt! Eg glømte nok ganske fort ut rabarbraen og blei ganske mången år eldre før eg kom på historien igjen og skjønte at eg va blitt lurt! Men som forelder må eg jo gi han kred for ein snedig avledningsmanøver!

Først prøvde eg meg på Rabarbra smuldrepai. 
Maen informerte om at han ikkje likte rabarbrapai, og ungane spytta det ut!
Eg likte den men kunne ikkje eta alt aleina, så paien blei tatt med på jobb te kollegaer og pasientar istedet!


Dernest prøvde eg meg på rabarbra gelé, tenkte det kunne bli ein hit hos ungane. 
Men det blei det ikkje! 
Ikkje heilt hos meg heller, ikkje på grunn av smaken men har aldri vært begeistra for konsistensen!



Og så like eg dårlig å kasta mat derfor laga eg syltetøy av rabarbra-koket itte geleen. 
Kokte opp noen frosne jordbær og blanda i. Men siden det egentlig va te ein dessert så syns eg det blei for søtt, og litt for lite saftig siden all saftå va kokt ut!
Så då blei det ståande då.
Ittepå kom eg på at eg burde ha fryst ned resten til ein sorbét, for det va det det minna mest om.


Jaja, eg gir meg ikkje så lett!
Ska fortsetta å prøva meg fram te eg finne noe eg like.
Ikkje noe poeng med ein spiselig hage hvis eg ikkje spise det!





lørdag 27. februar 2016

Mot i motbakke


Målet for turen va Alvanuten, 224 m.o.h. 
Grønn løype, 1,2 km te topps.
Oppstart fra Tysværtunet i Aksdal.

Me voksne hadde ingen forventning om å nå toppen, me ville bare komma oss ut ein tur. 
Og det e alltid kjekt med ein ny plass.
Men oddsene e dårlige når turen starte ved siden av ein barnehage!


Det gjekk så oppover, og itte å ha passert forskjellige hindringar som kjekspause, et fall, ein lekepark, ein foss, kjekspause, spennande hager med stikkande buskar og påfølgende blod i fingen, ennå ein lekepark, mer kjeks, trøtte bein og ein bekk, så kunne me ta fatt på den skikkeliga turløypå.
Og her gjekk det på fram!

Me kloke voksne hadde ikkje fortalt noe om målet for turen, for då kan me fort bli ganske leie alle sammen.
"Å, e det lenge igjen?"
Me har alle hørt den før, men altså ikkje i dag!

Men me lovte dei fine utsikt!
(Og litt chips og kjeks og sånn!)


Og fin utsikt kunne me gleda oss over heile veien te topps!
"Eg kan se heilt opp te han Jesus"!

Motivasjonen blei et kappløp om kim som ville nå først opp.
Ville det bli dei to minste mot dei to største, eller kanskje dei to voksne? 
Ville det bli den einaste hanen i flokken?
Eller kanskje den eine familien mot den andre?
Det va et spennande kappløp som forandra seg konstant, og det va kanskje det som trigga ungane!


Eg prøvde meg med at alle va vinnerar uansett om me nådde toppen eller ikkje, og at alle hadde god grunn te å væra fornøyde med seg sjøl.

Den kjøpte ikkje hu på fira som nådde toppen først, for det nytte ikkje å motivera med første mann te toppen for så å fordela seieren!
Hu vant, og sånn va det med den saken! 


Nydelig vær og god temperatur gjorde at eg godt kunne tenkt meg å vært der noen timar, men ein tulle ikkje med lørdagar og lørdagsgodt, så det va bare å passa på å vær hima igjen te rett tid!

Og to lekeparkar, ein bekk, ein foss, noen hagar, ein barnehage (og tomt snopelager) måtte iberegnas den tiå det ville ta å gå tebake igjen!


Et nydelig firkløver på tre år, fira år, snart seks år og snart sju år!


Og hvis noen lure på koffer dei har svarte smil, så har dei altså spist Ballerina-"oreo-look-a-like"-kjeks!

"Oreo, ooreeeo"!




tirsdag 3. november 2015

Det spøker på tur


Fjordårets spøkelsestur i Djupadalen med Barnas turlag var en suksess, vi ble så klart med i år også. Mor hadde sågar avspasert fra jobb for å kunne være med!


I fjor skal det ha vært over hundre oppmøtte, denne gangen hørte jeg snakk om at det var nærmere dobbelt så mange!
Det var et temmelig langt lystog som lusket seg gjennom skogen på jakt etter spøkelser, hekser og troll.


Vel fremme ved Friluftslivets hus var det duket for grilling.
Jeg er overbevist om at spøkelsene var sultne, og hadde sine triks for å få tak i maten.
De to første pølsene gikk fint å grille, se vekk i fra at litlejenta mistet sin pølse i grusen så mor måtte gi ifra seg sin.
I mors andre forsøk på å grille seg en pølse, ble pølsa angrepet av guttungens brennende marshmallows og ramlet ned i bålpanna.
Tredje gangen gjelder, tenkte mor, men det gjorde det ikke.
"Det blir visst ein hamburger på meg på veien him", sa mor til turfølget, men tenkte at det var litt barnslig å bare gi opp.
Fjerde forsøk, skulle bare forklare guttungen noe han lurte på, og vips, der var den pølsa vekke også!
Det blir pølsefest for spøkelsene når alle har forlatt plassen!

Neste gang tar jeg med vanlig nistemat, for egentlig liker jeg ikke pølser engang og skal man tro nyhetene så er det jo skrekkelig kreftfremkallende også!


Guttungen grillet frem monster-marshmallows.
Han måtte forøvrig grille et par stykker før han bestemte seg for at han ikke likte det.
Men han liker å grille!


Det er veldig koselig å gå tur i mørket sent på kvelden, til og med de små liker det.
De er faktisk mer redde for mørket inne enn ute!


Det er et fast ritual å stoppe opp for å se på fossen! 
Og kanskje bor det troll under fossen også, hvem vet!


Gjennom TellTur-oppdateringene mine på Instagram ble jeg kjent med en annen TellTur-entusiast fra området. Vi har gått nesten alle de samme turene denne sesongen, og har fulgt hverandres bildeøyeblikk.
I mylderet av folk på spøkelsesturen kjente hun meg igjen, så fikk vi hilst på hverandre i virkeligheten også!
Veldig koselig!

Etterpå kunne jeg også konstatere at vi hadde lagt ut akkurat det samme bildet fra spøkelsesturen på Instagram, uten at jeg oppdaget det før etterpå!
Sånn kan vel fort skje når vi går de samme turene!




søndag 25. oktober 2015

To ganger Bukkøy


Onsdag i forrige uke fikk jeg meg en uplanlagt tur til Bukkøy da jeg var sent ute til barnehagen (som vanlig, men jeg var ikke den eneste!) og avdelingen til eldsteman allerede hadde dratt på tur.
Siden jeg egentlig ikke hadde noen planer den dagen så kjørte jeg han bort.
Og da jeg allikevel først var der, kunne jeg jo bare ta meg en runde i det nydelige været!






Søndagen samme uke gikk turen igjen til Bukkøy, denne gang på spikketur med Barnas Turlag.
Like fint vær som sist, noe som førte til en en mer fullpakket ryggsekk på vei hjem da vi alle måtte kle av oss minst ett lag med klær!
Omtrent som spikketuren i fjor.

I år derimot fikk de lov å bruke kniv, og det var stas. 
En stund!
Tålmodigheten holdt ikke til en hel pil og bue, der måtte far og mor trø til.
Ei heller holdt tålmodigheten til å delta på pil og bue - konkurranse.
Kanskje like greit, da buens tålmodighet etter kort tid bokstavelig knakk!


Da var det godt at far hadde med en fiskestang i ryggsekken til avkobling, så gutta boys tok noen kast med den.
Kjekt at min morfars gamle fiskestang fortsatt er i bruk!


Avkobling er det også å ligge på magen og se på alt det rare i vannet.


Det ble ingen fisk, men det var fyr på grillen og vi hadde god grillmat i sekken!

Og dermed ble dette den TellTur-turen jeg har gått flest ganger.






lørdag 24. oktober 2015

Trolsk morgentur


FREDAG 16. OKTOBER: SØRE ÅSEN

Denne vakre høstmorgenen kjørte jeg for siste gang mot Tysvær i denne TellTur-omgang.
Så vakkert var det innover mot Herdal at jeg stoppet fire ganger langs veien for å ta bilder!
Men fotografiene er ingenting mot å være tilstede i øyeblikket, for det faktiske bildet må oppleves med alle sansene.
Av og til må man bare stoppe opp og ta alle inntrykk innover seg.
Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å stoppe opp og ikke bare kjørte forbi for å rekke målet.












Så var det tid for selve turen. 
En svinger av hovedveien mot Kårstø, og følger skilting mot Falkeid, Herdal og tilslutt et hjemmelaget skilt inn på grusvei mot Søre Åsen. 
Grusveien følges til endes hvor den stoppes med bom, her er god parkeringsplass.

Turløypa deler seg med en gang etter bommen, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gå. 
Jeg gikk derfor til høyre, men neste gang skal jeg lese turbeskrivelsen på UT.no bedre for da hadde jeg visst at det var feil vei!
Steinsvikrittet, eller iallefall deler av den, går nemlig til høyre. 
Og jeg må bare si at de er noen tøffinger de som melder seg på der, for noen av bakkene var heftige nok bare å gå!
Etter å ha gått i en evighet kom jeg frem til et gårdsbruk i drift istedet for gamle hustufter, så da var det bare å snu og gå til venstre!
Selv når jeg gikk til venstre var jeg usikker på hvor jeg skulle, men til slutt fant jeg noen husruiner og skjønte at jeg endelig var på rett plass.
Etter litt mer leting fant jeg koden.

På dette tidspunktet var jeg egentlig litt irritert, men det det lettet litt da jeg klarte å ta innover meg hvor nydelig det var her.


Ved de nedre hustuftene er det et stiskille.
Går en mot venstre kommer en til søre Storavatnet og her er satt opp parkbenker.
En flott plass for piknik.
Går en derimot bratt opp til høyre kommer en til de øvre hustuftene. Her kan en følge en til dels overgrodd sti videre mot Åsanibben, 111 m.o.h.
Måtte selvfølgelig oppom når jeg først var her!
Det var her jeg kjente at jeg etterhvert var blitt skikkelig sulten og tørst.
Turen skulle nemlig ikke være mer enn ca. 2 km den, hadde jeg bare gått rett, derfor tok jeg ingenting med meg denne gang.
Skulle tro jeg var litt mer erfaren etter alle disse turene!

Utsikt over søre Storavatnet


Etter å ha virret rundt her i godt og vel tre timer ble jeg jo godt kjent i terrenget, så nå skal jeg fortelle den fineste veien å gå!
Ta til høyre like etter bommen, og inn på skiltet Skogsti til venstre like etterpå.
Når en kommer ut på grusveien på andre siden følger en den mot høyre to-tre svinger før en kommer til et svakt veiskille.
Her tar en mot venstre inn i skogen på litt utydelig sti. Den er merket med trepåle med rødmaling på.
Herfra er det lett å følge stien mot hustuftene.
Om en vil kan en følge grusveien hele veien tilbake langs Knutstjørna, det var veldig fint her også!

Langs stiene er det satt opp skilt som forteller om plante- og dyreliv i området.
I min naivitet finnes ikke rovdyrarter i "mine" skoger, men nå vet jeg bedre!


Og med denne turen har jeg oppnådd mitt personlige mål om å gå alle TellTur-turene i Karmøy, Haugesund og Tysvær.
Med et par ekstra i Sveio og Stord har jeg siden april gått til 33 ulike turmål!
Det har vært utrolig givende.

Neste år satser jeg på å gå alle turene i fire kommuner!






lørdag 17. oktober 2015

To for de små!


EVENTYRSKOGEN PÅ STORD

Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Eventyrskogen på Stord, da jeg har hørt masse positivt om den.
Vi dro sammen med et vennepar og deres tre barn. De hadde vært der før og viste vei.


All soppen hadde samlet seg på ett tre blant alle.


Vi måtte gå et lite stykke før vi kom frem til eventyrskogen, men ikke verre enn at tålmodigheten holdt hos de små!


Litlejenta likte ikke denne heksa, og ville bare stikke henne i ansiktet!


Her var laget til et grillområde og gapahuk med alt tilrettelagt. 
Ved, fyrstikker, kaffekjele og sitteunderlag kan alle forsyne seg av og låne, mot at alle rydder etter seg.
Håper folk vet å verdsette et sånt tilbud!


"Stirande augeskogen."



"Grisen."


"Den vegen."
Det er flott laget til, men de er litt skumle og disse figurene!


I Eventyrvegen finnes utstillinger og figurer fra de mange kjente og kjære eventyrene.
Men jeg vil ikke vise for mange bilder, det er mye bedre å dra dit selv!



Ser nesten litt eventyraktig ut denne også.


Langs stien fant vi mange flotte hoppesteiner og vi hadde hoppesteinkonkurranse på hjemveien.
Far var den ubestridte hoppestein-mester!




REX GARDEN I FØRDE I SVEIO

Nesten samme gjeng som sist, men ikke helt fulltallige. 
Også denne gang var det de som viste vei da det var de som tipset oss om denne plassen.


Først følger vi Elvestien et stykke. 
Jeg ble et øyeblikk litt misunnelig på de som bodde helt inntil elva her, for det var så fint, men jeg er uansett fornøyd med at jeg kan komme hit når jeg måtte ønske!


Her er det en veldig langgrunn strand, perfekt for de små. 
Vi kommer tilbake igjen til sommeren!
Det var også laget til med flott gressplen, benker og grillmuligheter.



Var ikke helt forberedt på denne, så jeg stokk litt!


Veien følges på baksiden av naustene. 
Her er et bratt område, dekorert med rhododendron, flotte treskulpturer og stier på kryss og tvers.
Fantastisk flott laget til!


På toppen var det tilrettelagt med lekepark og parkbenk. 
Her spiste vi lunsj, mens ungene sprang rundt og koste seg.


Høsten på sitt vakreste.


To for de små, og for de store å!

Jammen meg klarte mor å plukke med seg en TellTur-kode på hver plass også!