Bertha, kjære Bertha

"Bertha, kjære Bertha, ja du er noe for seg. 

Men nå har vi blitt lei av deg,

du blåser i en fei, vi sier alle nei, 

kom solen, vi venter på deg!"

(Mors omskrivning av populær barne-tv sang)

Selv om høststormene gjorde sitt inntog kunne vi ikke sitte inne, så vi ringte morfar og bestå og fikk dem med ut på tur i skikkelig vind og pøsregn! Ingen problem når vi har regntøy, støvler og sydvest!

Og så er det jo en gang slik at uten regn, ingen sølepytt!

Ferden gikk gjennom

Et velvalgt navn!

Ved Moksheimsvatnet hadde vi matpause i ly for det voldsomme regnet som kom!

Foringstid var det også for de tre små fugleungene som holdt til opp under taket. Fuglemamma lot seg heller ikke skremme av regnet, og fløy ivrig frem og tilbake. 

"Slitsomt", tenkte mor, "godt ikkje me har det sånn." 

Ved nærmere ettertanke innså mor at det var ganske langt fra sannheten. 

De små maser på mat hele dagen, for å følge faste måltider og å spise opp slik at en er mett helt til neste måltid er jo bare teit. Og mor er iallefall skikkelig teit som ikke finner ny mat etter at de kastet maten de fikk for mindre enn en time siden! 

"Åh, men mamma, eg e jo sulten. Bæsj."

Men endene fikk ikke mat. 

De små unnet knapt hverandre maten vi hadde med, så jeg regner iallefall ikke med at de ville delt med endene!

Da var endene i Haraldsvang heldigere som fikk en hel pose med brødrester!

Her har de til og med fått sin egen foringsplass. Det fant mor ut først etter at maten var fordelt og fortært!

Måkene er noen gribber.

"...men når de åpner kjeften og

og skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres

blodige, skamløse innvoller."

(Utdrag fra "Måkene" av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre)

Svanene så vi ikke noe til, men det var egentlig helt greit!

"Bertha" hadde satt sine spor også her, noe ungene satte stor pris på! 

Støvler og regntøy er bare for at mor skal innbille seg at de holder seg tørre på beina. 

Rosinhuden på tærne vitnet om noe helt annet! 

Målet for turen var Elvegård, men først en pust i bakken og litt niste.

Det lusker mye ulv rundt omkring i turløypene her i distriktet, så vi fortsetter å mate dem for å unngå å bli spist selv. I dag falt det seg helt naturlig å sende appelsinbåter nedover elven.

Ikke rart ungene etterpå spør om hva mer mor har i sekken, fordi de er så sultne.

Virkeligheten er brutal, det handler om å spise eller bli spist!

Ikke nok med ulver i turløypene, her finnes også kaniner i elven!

 

Mot slutten var de skikkelig slitne, men en lien pusekatt som fulgte oss et stykke på veien fikk trøtte bein til å vandre av seg selv (noen meter til, iallefall)!

Turen avsluttet vi på lekeparken i Vangen, som har fått helt nye lekeapparater siden sist vi var der. 

Da var de ikke mye trøtte lengre! 

De små fikk leke og kose seg der sammen med tanten, mens mor hentet bilen.

Turer kan nå være så mangt. 

Noen ganger kan det være nye høyder som skal bestiges på egen hånd!

Og noen ganger er det enkle ofte det beste, som en pizzapiknik på lekeplassen der tante bor! 

Da var fire uker sommerferie over for denne gang! 

Ukene er godt utnyttet, og vi trengte ikke reise langt vekk for å ha en opplevelsesrik og minnerik ferie!

Ungene har begynt i barnehagen igjen, og mor kan glede seg over en friuke til å hente seg inn igjen på før jobb begynner igjen! Det trengs!