FREDAG 16. OKTOBER: SØRE ÅSEN
Denne vakre høstmorgenen kjørte jeg for siste gang mot Tysvær i denne TellTur-omgang.
Så vakkert var det innover mot Herdal at jeg stoppet fire ganger langs veien for å ta bilder!
Men fotografiene er ingenting mot å være tilstede i øyeblikket, for det faktiske bildet må oppleves med alle sansene.
Av og til må man bare stoppe opp og ta alle inntrykk innover seg.
Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å stoppe opp og ikke bare kjørte forbi for å rekke målet.
Denne vakre høstmorgenen kjørte jeg for siste gang mot Tysvær i denne TellTur-omgang.
Så vakkert var det innover mot Herdal at jeg stoppet fire ganger langs veien for å ta bilder!
Men fotografiene er ingenting mot å være tilstede i øyeblikket, for det faktiske bildet må oppleves med alle sansene.
Av og til må man bare stoppe opp og ta alle inntrykk innover seg.
Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å stoppe opp og ikke bare kjørte forbi for å rekke målet.
Så var det tid for selve turen.
En svinger av hovedveien mot Kårstø, og følger skilting mot Falkeid, Herdal og tilslutt et hjemmelaget skilt inn på grusvei mot Søre Åsen.
Grusveien følges til endes hvor den stoppes med bom, her er god parkeringsplass.
Turløypa deler seg med en gang etter bommen, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gå.
Jeg gikk derfor til høyre, men neste gang skal jeg lese turbeskrivelsen på UT.no bedre for da hadde jeg visst at det var feil vei!
Steinsvikrittet, eller iallefall deler av den, går nemlig til høyre.
Og jeg må bare si at de er noen tøffinger de som melder seg på der, for noen av bakkene var heftige nok bare å gå!
Etter å ha gått i en evighet kom jeg frem til et gårdsbruk i drift istedet for gamle hustufter, så da var det bare å snu og gå til venstre!
Selv når jeg gikk til venstre var jeg usikker på hvor jeg skulle, men til slutt fant jeg noen husruiner og skjønte at jeg endelig var på rett plass.
Etter litt mer leting fant jeg koden.
På dette tidspunktet var jeg egentlig litt irritert, men det det lettet litt da jeg klarte å ta innover meg hvor nydelig det var her.
Ved de nedre hustuftene er det et stiskille.
Går en mot venstre kommer en til søre Storavatnet og her er satt opp parkbenker.
En flott plass for piknik.
Går en derimot bratt opp til høyre kommer en til de øvre hustuftene. Her kan en følge en til dels overgrodd sti videre mot Åsanibben, 111 m.o.h.
Måtte selvfølgelig oppom når jeg først var her!
Det var her jeg kjente at jeg etterhvert var blitt skikkelig sulten og tørst.
Turen skulle nemlig ikke være mer enn ca. 2 km den, hadde jeg bare gått rett, derfor tok jeg ingenting med meg denne gang.
Skulle tro jeg var litt mer erfaren etter alle disse turene!
 |
| Utsikt over søre Storavatnet |
Etter å ha virret rundt her i godt og vel tre timer ble jeg jo godt kjent i terrenget, så nå skal jeg fortelle den fineste veien å gå!
Ta til høyre like etter bommen, og inn på skiltet Skogsti til venstre like etterpå.
Når en kommer ut på grusveien på andre siden følger en den mot høyre to-tre svinger før en kommer til et svakt veiskille.
Her tar en mot venstre inn i skogen på litt utydelig sti. Den er merket med trepåle med rødmaling på.
Herfra er det lett å følge stien mot hustuftene.
Om en vil kan en følge grusveien hele veien tilbake langs Knutstjørna, det var veldig fint her også!
Langs stiene er det satt opp skilt som forteller om plante- og dyreliv i området.
I min naivitet finnes ikke rovdyrarter i "mine" skoger, men nå vet jeg bedre!
Og med denne turen har jeg oppnådd mitt personlige mål om å gå alle TellTur-turene i Karmøy, Haugesund og Tysvær.
Med et par ekstra i Sveio og Stord har jeg siden april gått til 33 ulike turmål!
Det har vært utrolig givende.
Neste år satser jeg på å gå alle turene i fire kommuner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar