14. januar 2015: Siden vi droppet utesovingen fulgte vi heller opp med en ny tur!
Ungene fikk fri fra barnehagen for vi skulle ut på tur med tante, onkel og to søskenbarn.
I går var alle for trøtte til å tenke på hvor turen skulle gå, så valget tok vi på sparket i dag.
Det ble gamle Tuastadveg.
Siden vi fikk Haugesund Turistforenings bok "Gøy på tur" for et år siden, har vi gått sytten av de femti foreslåtte turene! I tillegg til flere andre.
Vi startet ved Tuastad bygdahus.
Ungene tok raskt avsted og ledet oss voksne på rett vei!
Hindringer ble vi opplyst om fortløpende.
En jogger fikk beskjed om å passe seg for "hestabæsjen", og takket varmt for dette!
Guttungen, som stod midt i veien og strekte ut armene, fikk også en high five av en annen forbipasserende jogger!
"Mamma, du må ikkje trø på den rekå som ligge på land her!"
Vi viste at vi skulle ta av til venstre etter kort tid for å komme opp til jernaldergården. Men vi trodde nok at 150 meter var kortere enn det er. Det var i hvert fall ingen gårdstufter her, men hauger av andre ting.
"Æsj, det lukte drit på denna gården!"
Så vi fant veien igjen og gikk videre.
En ensom svane på andre siden av vannet fanget oppmerksomheten.
"Kom her svane, kom og få kos!"
"Me kan ikkje kosa med svaner, altså, då bite de oss!"
Om jeg skulle hatt en sponsor tror jeg det måtte ha vært en vaskemiddelprodusent.
Unger som flater ut mange ganger, underlag ingen hindring, på hver eneste tur, gir mor minst tre maskiner med klær å vaske hver gang. Og et par dager med skotørk!
Så så vi skiltet til jernaldergården,
og plutselig var vi på vei inn i en ny verden, eller kanskje jeg skulle si gammel?
Vognen måtte etterlates underveis, på grunn av temmelig gjørmete underlag.
Vel fremme var det bare skog og et skilt som fortalte hva som hadde vært her.
Jeg for min del hadde vel en tanke om at det var et område som var tatt vare på, men alt var gjengrodd.
Vi så ruiner etter et hus, men tror ikke ungene var særlig interesserte i å lete etter flere.
Under kvistlaven koste vi oss med nistemat, og guttungen fant sin etterhvert velkjent positur!
Litt knall og fall på hjemveien førte til at litlejenta fikk hvile føttene i vogna, en uvant luksus!
Mor klarte også å kjøre feil vei hjem, så det ble en aldri så liten omvei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar