Helgekos

Denne helga har hatt en ekstra fridag, og det betyr en ekstra dag å kose oss på. 

1. mai dro vi inn til Sandbekken i Tysvær sammen med bestemor, onkel og et søskenbarn for å gå opp til Heggelifjell. 

Eller "Hyggeligfjell" som femåringen kalte det!

Flaks for mor så var dette også en TellTur-tur, så ti poeng kunne sankes her.

Bekken var kjempespennende, både på turen opp og ned.

Min mormor vokste opp her, og har gått mye til Heggelifjell.

Jeg forstår henne godt, for her var det utrolig fint.

En av flere nistepauser på veien opp.

Jeg er ikke sikker på om det er så smart å lære ungene at man belønnes med mat og snop, men det fungerer fint på tur!

Det er en del av kosen med å gå på tur.

Før hadde jeg alltid noe artig å skrive om krevende barn og krevende turer, men nå går de på som bare det. Uten sutring og klaging. De til og med liker det!

Vel to timer brukte vi opp på ca. 2,5 km, men her er de altså, 252 m.o.h. 

Det er bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet for disse småfotingene!

På vei ned kommenterte femåringen at neste gang måtte vi ta støvler på heller, som den mest naturlige ting i verden at vi skulle gå her flere ganger!

Med to blogg-damer på tur blir det mye fotografering og kryssfotografering!

Kikk gjerne innom min mors blogg: Mellom himmel og jordbær.

Her finnes litt av hvert om turer, håndarbeid og interiør.

På vei hjem ble det ulyder i bilen som bare ble verre og verre. 

Mor har alltid vært redd for å miste et dekk, så vi ble fint nødt til å stoppe i veikanten og få tak i far.

Etter en lengre ønskekonsert av barnesanger for å holde humøret oppe, kom far og kunne konstatere at vi hadde ikke kommet oss hjem på fire hjul hvis vi ikke hadde stoppet. 

Selvfølgelig skjer alltid slike ting når det passer minst. Mens vi satt her, satt barnevaktene morfar og bestå hjemme hos oss og ventet.

Mor og far skulle på Karmøygeddon, og med en god innsats stod vi på plass presis ett minutt før bandet gikk på scenen!

Det var forøvrig stor kontrast fra solfylt, rolig og vakker natur med fuglesang og bjelleklang til et mørkt og kaldt parkeringshus med (for min smak) en del mindre melodiøs musikk!

Lørdagen ble stille og rolig uten planer. Og det var utrolig godt.

Siden det var meldt så fint vær bestemte vi oss for å ha vår første utenatt som det ikke ble noe av i januar (Releaseparty Barnas Turlag).

Uten skikkelig turutstyr ble vi nødt til å finne kreative løsninger.

Alt vi hadde av tepper, madrasser, dyner, soveposer og saueskinnsfeller ble tatt ut.

Viktig var det også at det rosa prinsesseteltet fikk plass!

Vinduene i partyteltet gav mor assosiasjoner til barndommens barne-tv "Lekestue".

Og det var vel akkurat det dette var!

 De gledet seg masse, skjønt de ser noe betenkte ut!

Alt gikk fint for seg helt til vi skulle legge oss for kvelden.

Treeren med trass og lakenskrekk nektet å ha på seg lue og skjerf, ville ta av jakken, nektet å ligge på madrassen og rullet seg etterhvert ut av teltet for å sykle. Uten hjelm.

En halvtime med tull resulterte i at litlejenta ble sendt inn til far og måtte sove inne.

Vi to andre hadde en fin natt. Var litt våkne, men sov en del også. Det var helt vindstille på natta, men det ble frost, så vi frøs litt uansett hvor mye klær vi hadde på.

Klokken seks neste morgen tuslet vi inn, laget frokost og krøyp under teppene i sofaen for å se på barne-tv!

Litt utpå dagen begynte ungene å bli rastløse, så det var på tide å komme seg ut litt.

Vi kjørte til Lindøy, like sør for Røyksund, for å finne en TellTur-kode på Storanes.

Kjempekoselig plass med hvit sandstrand, små viker, fin natur og en enkel tursti.

Selv om været tilsa sommer, tilsa stiene støvler. Noe vi ikke hadde.

Så nå vaskes det på sko for full maskin!

"Se mamma, ein vakker plass full av kvite blomster!"

"Å, så fint! Huske du ka dei hette?"

Men mor stod alene hun, for femåringen hadde nye ting å oppdage og hadde gått videre etter avlevert beskjed!

Ingen tur uten "apestjerneyoughurt"! 

I motsetning til i fjor, ser det ut som det kan bli rikelig med blåbær i år.

Da er Lindøy rette plassen å dra til.

Og etterpå måtte de klatre som aper!

Ønsker alle en ny, fin uke!