Veten

Det er aldri godt å vite hvor lenge vi har det fine været her på vestlandet, så dagene må benyttes til fulle. Ikke like mye i sol i dag, men vindstille og forholdsvis grei temperatur.

Ungene fikk fri fra barnehagen, og vi inviteret med oss oldemormor. Selv om hun har passert åtti år er hun sprek som bare det, og blir gjerne med på tur!

I dag var målet Veten, 68 m.o.h., på Bjørgene. 

Turen er en av forslagene i turboka vår som vi har lenge har hatt planer om å gå, men det er også en TellTur-tur. 

To fluer i ett smekk!

Litlejenta var ikke motivert, hun ville helst bare være hjemme og se "Frost"-filmen.

Det ble bedre da hun fikk sitte på skuldrene et stykke. 

Ikke fullt så lett var det da vi skulle under et tre som lå veltet over veien. Det er faktisk tungt å løfte henne av og på skuldrene med tykke klær og ryggsekker, så mor gikk like greit ned på kne og krøyp på kne under treet.

Til mye latter fra alle sammen!

En liten rast med "verdens beste tur-kjeks", Gjende-kjeksen.

Og den smaker aller best når oldemor har tatt den med!

Først da vi hadde spurt noen om veien fant vi skiltet!

Det var allikevel bra at vi spurte for resten av veien var umerket, og stien vi måtte ta av på for å komme til toppen var ikke så lett å se.

Først gikk vi forbi, men mor gikk tilbake og opp på toppen alene, konstaterte at det var kort vei, så gikk vi opp alle sammen.  

Turstier som dette er det ungene liker best å gå på. 

Det er faktisk mindre klaging om at de er slitne i føttene enn når de går på grusvei!

Trollungen gjemte seg for å skremme forbipasserende. 

Senere kikket han inn i en liten hule for å lete etter troll. Troll fant han, skjønt ikke helt som han hadde forventet.

En humle fløy ut rett i ansiktet hans, og han er omtrent like hysterisk som sin mor!

Mest av alt var det morsomt, og han så humoren i det!

En hodeskalle måtte mor selvfølgelig forevige.

Av oldemormor har vi i dag lært at det finnes 36 humlearter, blandt annet jordhumler, trehumler, steinhumler og tjuhumler med kort snabel! Mor har visst aldri hørt om noen av disse før.

Og i dag har vi, som nevnt, funnet en ny art; trollhumlen!

Det var jubel fra de små da de kom opp og så utsikten.

Vi så dessverre ikke så mye til Feøy, fineste plassen, for det var mye trær som sperret utsikten mot havet. Til gjengjeld var det god utsikt andre veien.

Mon tro om jeg får registrert TellTur-koden to ganger siden jeg gikk opp til toppen to ganger på samme tur! 

Og da vi kom hjem fikk mor fortjenesten med å ha ordnet hvert sitt rom til ungene. 

De gikk, helt av seg selv, opp på rommene sine for å leke. Sammen, faktisk. 

Mor benyttet sjansen til en strekk på sofaen, og sovnet en aldri så liten stund!