Mor, bestemor og de tre små barna har vært på tur igjen, denne gangen til Håvåshytta.
"Eg har funne ein begravelse! Kom å se! Ser detta ut som ein begravelse? Atte det va ein gong ein kong Sverre og ein jeger (...) og så brant an i peisen og så va det et selett der. Kanskje det e et selett her?"
"Det va litt av ein historie!"
"Det e itse ein historie, det e på ekte altså!"
Vi hadde ikke kommet så veldig langt før mellomste barn inntok bakkestilling og bedyret at han var helt tom for energi.
To sekunder senere for en rakett forbi og det eneste vi hørte var: "eg har energi! eg har energi! eg har energi! "eg har energi! eg har energi!"
Han fant visst reservetanken!
"Mamma, kan du klippa den lause fingen min?"
"Uff, har du ein laus fing (egentlig litt løs hud) kom så ska eg klippa an vekk!"
Mor fant frem negleklipper, men da hadde litlejenta allerede revet fingeren av selv!
Istedet ble det en sjokolade- og vannpause. For mor har lært etter kirkegårdsepisoden (De døde sover i skattekister!) at det nok er bedre å bare gi dem den slurken med vann!
Bare at mor selvfølgelig hadde glemt vann!
Heldigvis hadde bestemor vann som ble sendt på rundgang!
Her traff vi også på de tre bukkene Bruse og det store stygge trollet.
"Det finnes itse troll altså" sa hun som litt tidligere ropte opp om et troll i veikanten!
"Me e framme allerede!"
Det beviser bare at om de klager på lang vei underveis, så er det for glemt når vi er fremme med målet!
Vi tok stor plass på hytta og ble fort husvarme blant de andre gjestene!
Med fyr i peisen, levende lys på bordet, nystekte vafler på hytta, og medbrakt niste, kakao, te, kokosboller og frukt hadde vi et herremåltid!
Mor stod til klokken halv to i natt og bakte grove polarbrød som vi skulle ha til nistemat.
Imponert over resultatet ble de servert til frokost (selvfølgelig uten å fortelle at de var hjemmelaget) hvorpå de små utbrøt: "æsj, koffer e de så harde" og spyttet ut maten i søppelbøtta!
Så måtte mor smøre vanlige skiver istedet!
Mor gjør visst alt bak(e)vendt, harde polarbrød som skulle vært myke og to oppskrifter med myke kjeks som skulle vært harde. Akk ja, det skal holde hardt å prøve å lage bedre alternativer, men jeg skal ikke gi opp før jeg får til minst én type sunnere kjeks som ungene liker!
Men mor har ikke stått på kjøkkenet fånyttes, så det ble polarbrød i nistematen til mor og bestemor! (Ungene prøvde faktisk igjen til kvelds, men spyttet det ut atter en gang for de likte ikke smaken heller!)
Væromslag og humøromslag på hjemveien.
"Årh, men koffer må me gå heilt tebake, det e jo långt."
Det mellomste barnet har ikke helt skjønt greia med returen, for fokuset er jo hele tiden på målet for turen inn, og det har han jo gjort! Mor har en jobb å gjøre her!
Humør og tårer dalte i takt med regnet.
"Sei: PAUSEBILDE!"
Tilslutt fant vi bilen, den mor fra nå av skal kalle for målet for turen!
En liten misforståelse om at innsatsen ikke er god bare fordi de blir slitne jobbes iherdig med å rettes opp i. Man skal jo bli litt sliten av å gå på tur!
I belønning fikk de hvert sitt kinderegg, men bare leken, sjokoladen hadde mor spist opp i smug for lenge siden!
Flott vær, flott natur, flotte farger!
Og en flott hjertestein som det var veldig viktig å få bilde av!
EVENTYRET OM DE TRE TUNNELENE
Det var en gang en mor og to barn som skulle hjem i fra tur.
På veien måtte de kjøre igjennom tre tunneler.
Først kjørte de inn i den minste lille tunnelen.
"Å nei, den minste litla geitå har spist oss!"
Men vi var vel ikke føde nok, så den feis oss raskt ut igjen!
Etter en liten stund kjørte de inn i den mellomste tunnelen.
"Å nei, der spiste den mellomsta geitå oss!"
Heller ikke den syntes vi var føde nok, og feis oss ut etter en liten stund.
Tilslutt kjørte de inn i "den långaste tunnelen".
"Å nei, nå spiste den største geitå oss o!"
Men den syntes å være altetende, og vi ble bekymret for om vi i det hele tatt ville komme oss ut. Men tilslutt hadde geita bestemt seg for at den ikke ville ha oss, og feis oss ut med et brak!
Snipp snapp snute så var bilen med folkene ute!
Sånn blir det når barn i fisehumoralder lage eventyr!
Det er godt vi har fastslått at det ikke finnes troll som kan sperre veien til sæteren, for geiter bør tydeligvis ikke gå sultne alt for lenge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar