Som i fjor var det ikke mye uvær på uværsturen med Barnas Turlag (Uværstur til Kvalen fyr)!
Det var sol og vindstille, og veldig mange mennesker hadde funnet turen til Ryvarden i dag.
Etterhvert har vi funnet ut at turer opp til to kilometer hver vei går fint for å komme oss frem til målet og tilbake igjen. Men sannelig er det langt nok hvis vi regner det om i småfotstørrelse!
Flinke er de!
Vi gikk denne turen første gang i fjor sommer. Den gang kom vi ikke engang halvveis, men det var en veldig fin tur! Helt på ungenes premisser, hvor turen var målet i seg selv!
Det å komme seg ut på tur er fortsatt et mål i seg selv. Men nå som de har blitt litt eldre, og har gått en del mer tur, så er det jo kjekt å komme frem til målet også!
Jeg har tro på å veksle mellom turer der de tar styringen, og turer der vi presenterer et mål. For om de kanskje synes det er langt så ser jeg at de opplever mestring når de har klart det!
Med oss på turen hadde vi bestemor og hennes venninne.
Noe som gav mor mulighet til å være med på et bilde for en gangs skyld!
Vår fremtidige brannmann Sam hadde mange spørsmål og tanker rundt brannen som var her i 2012.
Vi nærmer oss målet. Flott utsikt.
Endelig fremme, stor glede!
"Me klarte det!"
Forrige tur var i pinsen, noe vi helt hadde glemt ut, og hadde dermed ingen turmat i hus. Dengang ble det boller fra bensinstasjonen!
Mor var litt mer forberedt i dag. Nok mat for å dekke alt eventuelt mas langs veien, kjeks, smoothie, skiver, stjerneyoughurt, frukt, kakao, vann og hjemmelaga sunnere lapper som til og med ungene spiste! Hurra!
LAPPER:
2 egg
2 kopper skummet kulturmelk
3 ss Tagatesse (søtningsalternativ)
1 kopp Havremel
1 1/2 kopp Hvetemel (hvor jeg erstattet ca 3 ss med Fiberfin)
2 ts Natron
1 most banan
Stekes på stekepanne uten stekefett.
Dette er faktisk den beste røra jeg noengang har stekt med, ingen problemer med å snu lappene!
En turvenn vi sjelden snakker om, men som trofast følger litlejenta på alle turene er denne fine bamsen. Hils på Kosen, eller ofte kalt koseklut!
Hos oss har ingen av barna vært spesielt kreative med navn på kosene sine, de kalles stort sett bare for kos! Men så er det jo også det de er!
Vi klarte å komme oss helt ned på moloen. Guttungen og mor tok selvfølgelig turen helt ut på enden for å se på sjøen, mens litlejenta syntes det var skummelt på de glatte steinene og holdt seg på betryggende avstand!
Flotte steinformasjoner!
"Se den stora gråa skyå, mamma! Der e det sikkert masse regn!"
Guttungen er veldig opptatt av grå skyer for tiden. Ikke så rart da det i hovedsak bare har vært grå skyer å se i lange tider!
Minnesmerket etter Sleipnerulykken i november 1999.
Mor forklarte at det en gang var en båtulykke her, og at de laget dette minnesmerket for å minnes de som dessverre døde.
Men dette med døden er ikke lett for de små å forstå.
"Dø pappa og storebror o i denna ulykkå?"
Det er sannelig langt fra lett å forklare noe som for dem sikkert ikke gir noen mening uansett.
Da litlejenta var mindre var hun veldig opptatt av å plukke søppel, og vi måtte ha med søppelpose til henne hver gang vi var ute og gikk. Hvorpå hun plukket masse søppel og kastet alt i søppelbøtta etterpå.
Derfor meldte vi begge to inn i Miljøagentene, men da dalte interessen betraktelig!
I dag fant litljejenta søppel og hadde en lang gestikulerende utredning om "ongar som kaste søppel, ahrg"!
Etterfulgt av "mamma, kan du bera søppelet?"
"Nei, eg bere jo begge ryggsakkane dokkas."
"Bror, kan du bera søppelet?"
"Nei."
Og da var det ikke så interessant å være miljøagent likevel!
Ingen tur uten!
"Koffer gå når du kan rulla" kommenterte en forbipasserende lattermildt!
"Mamma, eg må tissa."
Et ganske stort stort prosjekt vinterstid. Av med hansker, av med jakke, av med selebuksa (den har selvfølgelig ikke seler som kan åpnes), av med de resterende klærne, jobben gjort, på med lag på lag med klær, på med selebukse, på med jakke og jippi, hanskene trengtes ikke nå!
Og så nestemann; "mamma,eg må poppa. Nå."
Sukk, hele prosedyren en gang til. Vi rigger oss til, mor gir klarsignal og venter på at det skal skje noe. Og venter, det begynner å bli ganske tungt å holde.
Det er mens mor venter at hun oppdager at hun faktisk står i poppen. Overraskelsesmomentet tar brodden av irritasjonen!
Det lille ordet "nå" var helt klart bokstavelig ment! Og det var helt klart at to barneselskaper på rad, en lørdag og en pakke kjeks på turen gjorde at dette lille ordet "nå" var helt berettiget!
"Se, eg e skitten på håndå mi! Mamma, eg vil ikkje vaska håndå mi."
"Jo, det må du, du kan ikkje legga deg skitten i den fina sengå di. Og du får heller ikkje komma inn i sengå vår."
Tenke, tenke, ingen unger i senga?
"Forresten, det e greit, du trenge ikkje vaska deg!"
Bestemor og de små i høyden!
Mer fin steinformasjon!
Men hvor har trollet blitt av? Det går jo ikke an å leke de tre bukkende Bruse når trollet er vekk!
Guttungen fulgte trollsporene som viste tydelig tegn til at trollet har skarpe klør.
Trollet ble overlistet til slutt.
"Mamma, eg fant trollet og skøyt det, og så heiv eg an oppi her og stekte an i det varma vannet!"
Litt varm trollsuppe etter en lang tur er slettes ikke å forakte!
Oppskriften er selvfølgelig hemmelig!
Utsmykning langs veien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar