Uværstur til Kvalen fyr

Søndagsturen vår gikk til Kvalen Fyr, en uværstur i regi av Barnas Turlag. Men egentlig var det en godværstur! Fint vær, kaldt selvfølgelig, med litt hvitt hist og her. Vi var litt sent ute (ikke helt uvanlig) så vi gikk egentlig for oss selv!

Turen er ca 1.5 km, fin grusvei, lett for ungene å gå. Om de bare hadde villet gå! Vi ønsker at de skal venne seg til å gå selv, derfor unnlot vi å ta med vogn.

Heldigvis var bestemor med på turen så vi kunne bære på rundgang når de små bena ikke ville bære. Vi fikk trent armene våre vel så mye som bena!

På turen passerte vi Riksmonumentet Haraldshaugen, lokalt kalt for "Haraldsstøttå". 

Den ble reist til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Støtten ble reist i 1872 i forbindelse med at det var tusen år siden slaget i Hafrsfjord der etter sigende Norge ble samlet til ett rike. Den er plassert på Gard like nord for bykjernen i Haugesund på et sted der Harald Hårfagre sies å ha blitt gravlagt (Wikipedia).

Her ser vi over til Tonjer fyr (Sørhaug fyr) som ligger på Sørhaugøy, den nordligste av Vibrandsøyene, nord vest for Haugesund sentrum. Fyret er fredet og etter en større rehabilitering ble det gitt i gave Karmsund Folkemuseum (karmsundfolkemuseum.no).

Fin liten vik,

som selvfølgelig må utforskes!

Jeg er for tiden inne i en tauperiode, sånn blir det mye taubilder av!

Her ser vi mot Killingøy Kai, som primært benyttes av virksomheter med tilknytning til offshore- aktivitet.

"Bæ" var det første dyrenavnet minstejenta kunne si. Hun var henrykt over alle "bæene" som hvilte seg under trærne!

 

Vi begynner å nærme oss målet og ser at alle fra Barnas Turlag har nådd frem! 

Heldigvis var vi flere voksne, så mor fikk knipse bilder i fred!

Her ser vi over til Kvalsvik bad, en ganske fin tilrettelagt badeplass.

Og nå begynner alt virkelig å skjære seg. Nå har beina til guttungen gitt opp, viljen hans har i alle fall gitt opp og vi er i ferd med å gi opp vi også! Far lokker med boller og kakao når vi er fremme med fyret, så det går så vidt.

 

Det siste stykket tok så lang tid å motivere og bestikke seg igjennom, at da vi endelig kom ut til fyret var alle fra Barnas Turlag kommet et godt stykke på returen!

Men her ute fikk vi i alle fall kjenne litt på uvær, vind og bølger. Og det var så kaldt at det ikke var et egnet sted for å sette seg ned og spise turmat. Hvilket ledet over til neste problematikk; mor og bestemor ville gå et lite stykke tilbake og finne et lunere sted. Far ble irritert for nå holdt jo ikke alle lovnadene om boller og kakao stikk.

Kompromisset ble en bolle i hånden mens vi gikk tilbake. Men problemet nå var kalde fingre og hansker som var feil på "hælen" (håndroten). Kalde hender kan selvfølgelig ikke holde boller, så først kaster guttungen bollen i bakken, så kaster far den langt vekk, og sutringen hos far og mor og sønn er i ferd med å overdøve både vinden og bølgesuset!

 

Litlejenta og bestemor er allerede på god vei tilbake, og blir nødt til å stoppe opp og vente på oss!

Løsningen blir at far går alene tilbake og henter bilen, resten av oss går ned til Kvalsvik bad og koser oss med de etterlengtede bollene. Humøret stiger, de springer rundt, hopper i sølepytter og ler. Og så er det på `an igjen når mor sier at de har spist nok kjeks.

Da kommer heldigvis far med bilen!

Heldigvis har jeg en selektiv hukommelse, så det kommer nok flere turinnlegg!