tirsdag 3. november 2015

Det spøker på tur


Fjordårets spøkelsestur i Djupadalen med Barnas turlag var en suksess, vi ble så klart med i år også. Mor hadde sågar avspasert fra jobb for å kunne være med!


I fjor skal det ha vært over hundre oppmøtte, denne gangen hørte jeg snakk om at det var nærmere dobbelt så mange!
Det var et temmelig langt lystog som lusket seg gjennom skogen på jakt etter spøkelser, hekser og troll.


Vel fremme ved Friluftslivets hus var det duket for grilling.
Jeg er overbevist om at spøkelsene var sultne, og hadde sine triks for å få tak i maten.
De to første pølsene gikk fint å grille, se vekk i fra at litlejenta mistet sin pølse i grusen så mor måtte gi ifra seg sin.
I mors andre forsøk på å grille seg en pølse, ble pølsa angrepet av guttungens brennende marshmallows og ramlet ned i bålpanna.
Tredje gangen gjelder, tenkte mor, men det gjorde det ikke.
"Det blir visst ein hamburger på meg på veien him", sa mor til turfølget, men tenkte at det var litt barnslig å bare gi opp.
Fjerde forsøk, skulle bare forklare guttungen noe han lurte på, og vips, der var den pølsa vekke også!
Det blir pølsefest for spøkelsene når alle har forlatt plassen!

Neste gang tar jeg med vanlig nistemat, for egentlig liker jeg ikke pølser engang og skal man tro nyhetene så er det jo skrekkelig kreftfremkallende også!


Guttungen grillet frem monster-marshmallows.
Han måtte forøvrig grille et par stykker før han bestemte seg for at han ikke likte det.
Men han liker å grille!


Det er veldig koselig å gå tur i mørket sent på kvelden, til og med de små liker det.
De er faktisk mer redde for mørket inne enn ute!


Det er et fast ritual å stoppe opp for å se på fossen! 
Og kanskje bor det troll under fossen også, hvem vet!


Gjennom TellTur-oppdateringene mine på Instagram ble jeg kjent med en annen TellTur-entusiast fra området. Vi har gått nesten alle de samme turene denne sesongen, og har fulgt hverandres bildeøyeblikk.
I mylderet av folk på spøkelsesturen kjente hun meg igjen, så fikk vi hilst på hverandre i virkeligheten også!
Veldig koselig!

Etterpå kunne jeg også konstatere at vi hadde lagt ut akkurat det samme bildet fra spøkelsesturen på Instagram, uten at jeg oppdaget det før etterpå!
Sånn kan vel fort skje når vi går de samme turene!